Lise Finckenhagens saktemat

En kok-sakte-aksjon på kjøkkenet til de dagene det er mest fornuftig å ta tiden til hjelp. 

Kokkelering kan til tider være skikkelig stress, akkurat som hverdagen generelt. Alt skal gå så vanvittig fort og middagen skal helst stå klar på 20 minutter. Jo takk, jeg kjenner til det. Nettopp derfor skal jeg i dag lage en langsom «klassisk» høstmeny, en kok-sakte-aksjon på kjøkkenet. For noen ganger er det mest fornuftig å ta tiden til hjelp.

En lammefrikassé skal ikke stresses. Her skal kjøttet (som kommer fra de mindre møre delene av lammet) få kose seg stille og rolig til det oppnår en smelt-i-munnen effekt som ikke oppnås uten god tid. Samtidig som kjøttet trekker seg mørt forvandles kokevannet til en nydelig lammekraft, som igjen danner grunnlaget for frikassésausen. Er det lenge siden forrige gang du serverte frikassé, kan jeg nesten garantere deg et gledelig gjensyn, både liten og stor vil sette stor pris på. Kanskje lokker det frem noen barndomsminner også.

Einebærgravet fjellørret har jeg nærmest adopterte fra min kollega Frode Aga. Det er så utrolig godt og passer som forrett til alle høstlige menyer (og ellers på året). Graving av fisk er nokså tidkrevende, men absolutt ikke vanskelig. Fileter av fjellørret går ganske raskt sammenlignet med tykkere fiskestykker. Begynn et par dager i forveien – så er du på den sikre siden. Server gravet fjellørret med krotekake, litt salat og sennepssaus som min venn Frode, eller lefse, rømme, sennep og agurksalat. Små terninger av syrlig eple sammen med litt finhakket rødløk er også et godt tilbehør.

Til denne menyen har riktignok eplene havnet i desserten, som karamellsyltet eplekake. Det som er ekstra spesielt med denne kaken er at den ikke inneholder annet enn epler og sukker (pluss bitte litt revet appelsinskall) – masse epler, en god del sukker og skikkelig god tid. For best resultat er det superviktig at formen som brukes er helt tett. Formen skal dekkes med karamell for så å fylles proppfull med mange lag av tynne epleskiver. Så skal epleskivene bakes stille og rolig i karamellsausen som dannes i formen underveis i bakingen. Resultatet blir rett og slett gjennomsyltet med ren smak av eple og karamell, og et lite hint av appelsin.

Kok sakte og nyt langsomt!