Derfor blir du magesyk etter hytta

Skal du på hyttetur i påskeferien? Da bør du være ekstra obs på dette.

Det er påskeferie og mange nordmenn reiser i tradisjon tro på hytta for å gå på ski, sitte i solveggen og løse påskenøtter eller for å ta seg en dans på afterski.

Men visste du at noen typer hytter kan gi større sannsynlighet for sykdom?

Lavere standard gir mer magesyke

Det er omtrent tre ganger flere som rapporterer om magesyke under eller rett etter hyttebesøk, enn hjemme.

Det skriver Nofima i en pressemelding. Nofima er et matforskningsinstitutt som driver forskning for blant annet matindustrien.

– Jo lavere standard på hytta, jo høyere risiko for magesyke, sier forsker Valérie Almli til Godt.

Hun er seniorforsker hos Nofima og har ledet studien der forbrukere er spurt om hyttestandard, mat- og kjøkkenvaner og tilfeller av magesyke eller oppkast.

Men hvorfor er det slik?

Jo, fordi lavere hyttestandard gjør at vi endrer rutinene våre for hygiene.

I tillegg kan kjøle- og oppvarmingsmulighetene være begrenset, forteller Almli.

Vann, elektrisitet og rutiner

Det er spesielt tre ting som spiller inn: mangel på rennende vann, mangel på elektrisitet og at man dermed endrer matrutiner.

– Mangel på rennende vann er den viktigste årsaken til matforgiftning, sier Almli.

Har du derimot en moderne hytte er det mindre sannsynlighet for å bli dårlig.

– Det er fordi man har tilgang på rent vann og kjøleskap – da endrer man ikke kjøkkenvaner i like stor grad, sier Almli til Godt.

Hun påpeker at det er vanlig å endre vaner når standarden senkes.

– Har man ikke vann og elektrisitet håndterer man ikke hygiene på en like god måte som hjemme.

Håndhygiene har mest å si

Ifølge Almli er det fire ganger større sjanse for å bli syk på en hytte uten vann og strøm, mens risikoen er tre ganger høyere når hytta har strøm, men ikke innlagt vann.

– Helt konkret handler det om at man gjerne har en balje med vann hvor mange vasker hender uten at vannet skiftes ofte nok.

Da oppstår person-til-person-smitte. Flere på hytta bruker kanskje samme vann til å vaske hendene etter dobesøk, før man skal lage mat og før man spiser middag.

I undersøkelsen som er utført svarer én av tre at de fyller opp baljen eller vasken med vann, og lar vannet bli værende slik at flere bruker det samme.

– Blant disse rapporterer kun 1 av 4 at vannet skiftes for hver håndvask. De fleste skifter vannet flere ganger om dagen, og i noen tilfeller skiftes vannet en gang om dagen eller sjeldnere.

Kanskje det er et stykke å gå til vannkilden, og når det er tungt å bære, er det flere som ikke prioriterer å skifte vannet ofte nok.

– Det sier seg selv at det er en kjempejobb å bytte vannet hyppig.

Hun forteller at flere også svarer i undersøkelsen at de ikke bruker såpe ved håndvasken.

Bakterier i oppvaskvannet

Alt dette kan bli problematisk når man skal håndtere mat og oppvask.

– Man får ofte ikke skylt grønnsaker og frukt i rent vann. Kanskje får man heller ikke vasket hender etter å ha tatt på rått kjøtt.

– En annen grunn kan være vannkilden, sier Almli.

Er det bakterier i vannkilden man bruker på hytta vil det selvsagt ha en effekt om man både bruker det som drikkevann og oppvaskvann. Et godt tips er derfor å koke vannet, dersom det er mistanke for bakterier.

Men Almli har også funnet noe positivt: på hytter uten innlagt vann bruker man mer våtservietter til rengjøring og tørkepapir. Det er positivt for kjøkkenhygienen, påpeker hun.

– Tidligere forskning har vist har kjøkkenkluter og kjøkkenhåndkle kan være bakteriebomber.

Hva med hytter uten strøm?

– Våre data viser også en klar sammenheng mellom magesyke og strømtilgang. Om dette skyldes dårlig oppbevaring av mat uten kjøleskap, dårlig varmebehandling uten komfyr, eller dårlig oppvask uten oppvaskmaskin og varmt vann er ikke vist. Det er kombinasjonen av disse risikofaktorer som fører til høyere tilfeller av magesyke.

Har man ikke kjøleskap bør man unngå å kjøpe ferskvarer om man ikke vil spise det i løpet av få timer, mener Almli.

– Uten kjøleskap er det vanskelig å oppbevare ferskvarer og middagsrester trygt mellom 0–4 grader og hindre bakterievekst.

Hun påpeker også at mat som burde stått i et kjøleskap kanskje har stått i en kjølebag litt for lenge, for eksempel. Det gjør at maten risikerer å bli dårligere.

Til gjengjeld spiser folk mer hermetisk mat på hytta – det er positivt.

– Det er også tryggere.

Selv om Almli har funnet mange grunner til at magesyke kan forekomme, har hun også funnet noen positive faktorer:

Folk som oppholder seg på hytte uten innlagt vann og strøm spiser sjeldent mat etter siste forbruksdag. Det kan ha sammenheng med at man kjøper mindre matvarer av gangen fordi man ikke har kjøleskap.

Bruk av grill

Almli påpeker også at grillen kan ha noe å si.

– Å bruke grillen er i utgangspunktet positivt: den varmebehandler maten skikkelig.

– Problemet er at man overfører bakterier fra rått kjøtt til grillet kjøtt ved grillen, fordi mange bruker samme fat og redskaper før og etter varmebehandlingen. Dette kan lett løses ved at man bruker forskjellige fat og redskaper – og dette gjelder selvsagt også hjemme i grillsesongen.

Dette er forskernes råd til god hyttehygiene:

FHI beskriver på sine hjemmesider at såpe og vann er det beste for god håndhygiene, da alkoholbasert hånddesinfeksjon har redusert effekt. De understreker at noen av de viktigste stedene man opprettholder god håndhygiene er før man lager og spiser mat, samt etter dobesøk.

Almli har også noen råd til deg som skal på hytta i påsken:

1. Vask hendene: Vask alltid hendene med såpe, spesielt etter håndtering av rå mat.

2. Skyll matvarer: Skyll alltid frukt og grønt som skal spises rå med rent vann.

3. Vask kjøkkenutstyr: Rengjør alltid kniv og skjærebrett godt før du hakker opp frukt og grønt. Dette påpeker også Mattilsynet: Rot og dårlig renhold kan føre til at maten forurenses og blir farlig å spise, skriver de på sine nettsider.

4. Hold maten kald: Oppbevar kjølevarer i kjøleskapet med temperatur under fem grader.

5. Håndtering av rått kjøtt: Hold rått kjøtt borte fra andre matvarer under matlaging og lagring. Vask også hender og kjøkkenutstyr godt etter håndtering av rått kjøtt. Dette blir også støttet av Mattilsynet.

6. Gjennomstek kjøtt: Sjekk at kjøttdeig og kylling gjennomstekes – 70 grader i midten. Pass på at kyllingen er stekt på alle sider ved pannesteking.

7. Ferdigmat: Tilbered ferdigmat som beskrevet på etiketten. Husk å varmebehandle godt nok, hvis etiketten sier det.

8. Forfallsdato: Spis ferdigmat og annen lett bedervelig mat merket med «siste forbruksdag» før det går ut på dato.

Vil du få flere tips til gode oppskrifter og lese inspirerende saker om mat? Nyeste utgave av magasinet Godt kan bestilles fra vår nettbutikk (fri frakt!)