Merker egg med dyrevelferd-fokus

Nå kan du kjøpe såkalt dyrevernsmerkede egg i norske butikker. Men hva betyr det?

– Merkeordningen skal komme både bønder, forbrukere og dyr til gode, sier kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen, Live Kleveland.

Det er de som står bak merkeordningen «Dyrevernmerket», som har som mål om å gjøre det enklere for forbrukere å velge animalske produkter med fokus på bedre dyrevelferd.

Nå har de for første gang dyrevernsmerket egg i norske butikker.

– Dyrevernmerket skal sikre et bedre liv for høna. Den skal ha bedre plass, frihet til å gå ut, mer naturlig mat, og større mulighet til lek og utforskning. Det er også krav om bedre kontroll av inneklimaet, forteller Kleveland.

Dette er fire av kravene for verpehøner (full liste her):

• Hønene skal ha større plass, enten ved at det holdes maks 8 høner per m² areal, eller med ekstra areal i form av vinterhage og luftegård som hønene
  kan bruke hele året.
• Tilgang på vinterhage og luftegård.
• Bedre inneklima.
• Fri tilgang på grovfôr, som for eksempel gress og høy.

Tre oppfyller kravene

Det er foreløpig tre aktører som fyller Dyrevernalliansens krav. De leverer til Kolonihagen, som selges hos Rema 1000.

Eggbonde Kåre Johnny Berg er en av dem. Han forteller at god dyrevelferd alltid har stått i fokus på gården. Allerede i 1996 valgte de å slippe hønene ut av burene. To år senere la de om til økologisk produksjon, og ga samtidig hønene bedre plass til å utfolde seg.

– Vi er veldig glade for å nå satse ytterligere på dyrevelferd, og få Dyrevernmerket på eggene. I vår store vinterhage får hønene tilgang til høy og gulrøtter, samt at vi gir dem hele korn i strøet. I henhold til Dyrevernmerket er vinterhagen nå utstyrt med vaglepinner og egne strøbad, sier Kåre Johnny Berg i en pressemelding.

Flere kan bli merket

Per nå er det altså kun er tre eggbønder som tilfredsstiller kravene for Dyrevernmerket, ifølge Dyreverneralliansen.

De utelukker ikke at det finnes enda flere små eller større eggprodusenter i Norge, som kan fylle dyrevernskravene og dermed bli merket.

– Dyrevernmerket er åpent for alle som ønsker å bli merket. Både store og små produsenter. Eneste krav er at de må oppfylle kriteriene våre, og det må bekreftes ved en revisjon av et uavhengig sertifiseringsselskap, sier kommunikasjonsrådgiver i Dyrevernalliansen, Kaja Ringnes Efskind.

– Er det slik at dere sjekker alle små og store leverandører av egg i Norge?

– Dyrevernmerket er en sertifiseringsordning, noe som betyr at hver gård som inkluderes må oppfylle bestemte kriterier som er fastsatt av Dyrevernalliansens fagstab. Alle som ønsker det kan bli merket, de må bare gi oss beskjed slik at vi kan sende en uavhengig inspektør for å kontrollere at kravene er oppfylt.

– Vi tar kontakt med merkevarer som kan være aktuelle og dersom de er interesserte i å oppfylle kriteriene men ikke har god nok dyrevelferd, kan de gjennomføre forbedringer. Deretter blir de kontrollert av sertifiseringsselskapet, som jobber uavhengig av Dyrevernalliansen for å sikre at kriteriene er oppfylt, sier Efskind.

En problemstilling som stadig dukker opp i spørsmål om eggproduksjon er såkalt maserasjon. Altså at hanekyllinger avlives fordi de ikke kan legge egg.

– Stiller Dyrevernalliansen i tilfellet med merking av egg noen krav til, eller sjekker produsentene i forhold til maserasjon?

– Vi har lenge engasjert oss for denne problemstillingen. Dessverre er det foreløpig ingen rugerier i Norge som har tatt i bruk alternative metoder enda. Dermed er det ikke mulig for oss å stille dette som krav til Dyrevernmerket, sier Efskind.

Dette er Dyrevernmerket:

Dyrevernmerket eies av Dyrevernalliansen, som er en nasjonal organisasjon for dyrevern i Norge. Dyrevernmerket men drives som en selvstendig enhet. Kriteriene til Dyrevernmerket er utarbeidet av en fagavdeling, med veterinærer, biologer og sivilagronomer med innspill fra bønder og forskere på dyrevelferd.

Dyrevernmerkets kriterier skal gi et betydelig løft for dyrevelferden, men som skal være realistiske å gjennomføre for vanlig, norsk landbruk.

Dyrevernmerket garanterer mat fra dyr med bedre plass, sunnere kropp og mer aktivitet, ifølge Dyrevernalliansen.

Slik jobber de:

Arbeidet med kriterier til Dyrevernmerket er en møysommelig prosess som tar lang tid, opplyser Dyrevernalliansen.

– Vi starter alltid med en bred gjennomgang av temaene av betydning for dyrevelferden hos den aktuelle arten. Vi gjennomgår forskning, norsk praksis og henter erfaringer fra merkeordninger for dyrevelferd i andre land. I tillegg til å bedre dyrevelferden, må kriteriene være praktiske og økonomiske gjennomførbare. Det er også viktig at kriteriene enkelt kan kontrolleres av en inspektør, sier Efskind.

Opptatt av forbedring

Per nå oppfyller ikke eksempelvis Prior Frokostegg kravene for Dyrevernmerket, forteller Efskind.

Prior oppgir likevel ovenfor Godt at også de stiller krav til dyrevern, selv om de ikke har dyrevernsmerket. De merker sine egg med sitt eget merke «Bedre trivsel - fra et triveligere miljø»

– For oss i Nortura er det viktig at alt ligger til rette for at høna skal ha det best mulig og vi vet at forbrukere er opptatt av det samme. Derfor innførte vi i fjor trivselstiltak for våre 350 eggprodusenter, skriver Brit Våga som er Fagrådgiver for egg i Nortura i en e-post.

Dette innebærer ifølge Våga at hønene, som er frittgående, får bade i strø og vagle på pinne, samt nye elementer som tilgang på hakkestein, hele korn og mulighet for naturlig aktivitet. I tillegg har de utviklet egne digitale verktøy for eggprodusentene, som skal gjøre det lettere å holde oversikt over produksjonen, og bidra til å sikre at dyrene har det bra.

– Det mest avgjørende for god dyrevelferd er godt daglig stell og bønder med kunnskap. Verpehøner inngår i et dyrevelferdsprogram som blant annet innebærer krav om faste veterinærbesøk cirka en gang i året, opplyser Våga.

Hun legger til at Prior og Nortura er opptatt av stadig forbedring.

– Hos oss er det sentralt å ha en forbedringskultur, som innebærer at vi hele tiden ser etter måter vi kan, og skal, forbedre oss på. Arbeidet med egne verktøy er en del av dette, som vi håper vil hjelpe oss mot å realisere ambisjonene våre om å ha best mulig dyrevelferd i Norge.