Til hovedinnhold

Dette er de heteste trendene det siste tiåret

OPPSUMMERT: Bowls, kjøttfritt og ny nordisk er blant trendene som dominerte i tiåret som var. Foto: Sara Johannessen / Ole Berg-Rusten/NTB Scanpix / Espen Sjølingstad Hoen/VG
OPPSUMMERT: Bowls, kjøttfritt og ny nordisk er blant trendene som dominerte i tiåret som var. Foto: Sara Johannessen / Ole Berg-Rusten/NTB Scanpix / Espen Sjølingstad Hoen/VG

Mat i boller, motedietter og ny nordisk mat. Slik oppsummerer vi mattiåret som har gått.


Mesterkokk Bent Stiansen mener den nye nordiske maten har vært den absolutt mest toneangivende i tiåret som har gått. Matforsker Annechen Bahr Bugge mener temaer knyttet til helse, miljø og etikk har preget tiåret.

– Vi har for eksempel gått fra å snakke om industrigris til frilandsgris. Og, vi har fått mange nyord knyttet til bærekraftig mat, som for eksempel fleksitarianer og kjøttfri, sier hun, og referer til boken sin «Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere – mat og spisevaner i Norge fra 1500-tallet frem til vår tid» hvor hun ser spesielt på hvilke nyord vi har fått i de ulike periodene, nettopp fordi disse også sier mye om trendene i hver periode.

Vi i Godt-redaksjonen har, med innspill fra ekspertene, satt sammen en liste over de ti viktigste mattrendene i tiåret som har gått:

1. Ny nordisk mat

Den store ledestjernen har vært københavnrestauranten Noma, som startet allerede i 2003, men som ble kåret til verdens beste restaurant i 2010, 2013 og 2014. Med René Redzepi ved roret har den ikke bare satt standarden her oppe i nord, men preget hele matverden jorden rundt. I 2010 åpnet norske Maaemo dørene, som jobbet etter samme prinsipper. I 2016 ble den Norges første restaurant som fikk tre stjerner i Michelin-guiden.

– Det har kommet mange spennende restauranter som har fokusert på nordiske råvarer, naturen og enkel tilberedning. Den trenden fortsatte i fem eller seks år, men nå mener jeg å se at den nye nordiske trenden er i ferd med å gå over, sier Stiansen.

MANNEN BAK: Kokk René Redzepi står bak den verdensberømte restauranten Noma i København, og har ifølge ekspertene vært med på å prege etter tiårets mattrender med å sette ny nordisk mat på kartet. Foto: Robin Van Lonkhujisen/AFP
MANNEN BAK: Kokk René Redzepi står bak den verdensberømte restauranten Noma i København, og har ifølge ekspertene vært med på å prege etter tiårets mattrender med å sette ny nordisk mat på kartet. Foto: Robin Van Lonkhujisen/AFP

2. Bærekraftig mat og matlaging

Med den grønne bølgen og miljøbevisstheten har vi har fått en lang rekke nyord også i matveien. Ordet fleksitarianer kom inn i 2016, i tillegg til en lang rekke nye ord og uttrykk som matsvinn, plantebasert kost, matredder, forpakningsfri mat og kjøttfri mandag.

– Det har vært en økende interesse for vegetarisk og vegansk kost, likevel har antallet som oppgir at de er vegetarianere holdt seg stabilt på cirka tre prosent. Det vi ser mange gjør er å bytte ut noe av kjøttet med grønnsaker. To av ti sier også at de gjennomfører kjøttfrie dager, og over halvparten av oss sier de har prøvd de nye plantebaserte produktene som har dukket opp i butikkene, sier Bahr Bugge.

Stjernekokk Bent Stiansen tror dette er en trend vi kommer til å se stadig mer av.

– Den flodbølgen har ikke truffet helt hit ennå, men det kommer. Jeg tror vi vil spise mer grønt og plantebasert. Spesielt blant unge mennesker vil det bli flere fleksitarianere som spiser litt vegetarisk, litt pescetarisk og kjøtt en gang iblant, sier han.

– Det er også et paradoks når de mest toneangivende restaurantene, med høyest status, trekker frem bærekraftskortet, men markedsfører seg kun til utlandet og folk må fly langt for å spise hos dem, sier han.

Den siste tiden har det også blitt et økt fokus på restemat, vi kaster mat for 5800 kroner i året, oppgir Bahr Bugge, og dette har ført til at mange har tatt spennende grep, som en restaurant Rest, basert på ja, restemat.

KJØTT SOM IKKE ER KJØTT: Denne burgeren kan ved første øyekast se ut som en helt vanlig burger. Men som så mange andre steder har Munchies i Oslo fått plantebaserte burgere. Foto: NTB scanpix
KJØTT SOM IKKE ER KJØTT: Denne burgeren kan ved første øyekast se ut som en helt vanlig burger. Men som så mange andre steder har Munchies i Oslo fått plantebaserte burgere. Foto: NTB scanpix

3. Lokal mat og lokale spesialiteter

Fokuset på hvor råvarene kommer fra har blitt stadig viktigere i løpet av tiåret her til lands. Så mange som fire av ti oppgir at de interesserte i kjøpe spesialiteter fra forskjellige distrikter. Mange ønsket også å kjøpe lokale varer – det siste året har antallet ultralokale Reko-ringene eksplodert, hvor du bestiller maten direkte fra bonden på Facebook og henter maten på en utlevering i nærområdet.

POPULÆR: Lokale spesialiteter som gårdsost fra Avdem Gardsysteri er blitt stadig mer populært. Her er ostebonde Sigurd på kjølelageret med «Fjelldronningosten» i ysteriet. FOTO: LINE MØLLER / VG
POPULÆR: Lokale spesialiteter som gårdsost fra Avdem Gardsysteri er blitt stadig mer populært. Her er ostebonde Sigurd på kjølelageret med «Fjelldronningosten» i ysteriet. FOTO: LINE MØLLER / VG

4. Bowls

Plutselig skulle maten serveres i boller. Både smoothies, men også den opprinnelig hawaiianske retten poke, som kom inn som et nyord i 2014, ble bolle-mat. I samme bølgen av bowls, så vi også starten på en avokado-boom, fra avokado-toast, til avokado i smoothies, bowls og i salater.
– Disse nye rettene har mye grønnsaker, og passer dermed også veldig godt inn i resten av bildet, med fokus på sunnhet og mer plantebasert kost, sier Bahr Bugge.

BOLLEMAT: Poké fra Hawaii. Foto: Frode Hansen/VG
BOLLEMAT: Poké fra Hawaii. Foto: Frode Hansen/VG

5. Acai, kull, hemp, kollagen etc. – ingredienser med såkalt helseeffekt

Som en av mange helsefokuserte mattrender dukket raw food opp, som betydde at man hverken skulle steke, koke eller bake råvarene. I samme bølgen dukket det opp nye ingredienser, som skulle ha såkalte helseeffekter, som acaibærene (som de fleste fortsatt føler sikre usikre på hvordan man uttaler riktig) i smoothiebowls, og kull i blant annet iskrem.

SVARTIS: Iskrem med kull ble en trend i 2017.
SVARTIS: Iskrem med kull ble en trend i 2017.

6. Sanke og sylte

Stadig flere oppgir at de selv plukker sopp, bær og andre spiselige vekster.

– Tid oppleves som en mangelvare i dag, og med dagens økonomiske situasjon er det lite som en utenfor rekkevidde. Å gi tid er den nye måten å vise at du setter pris på gjestene dine. Mens man tidligere gikk i butikken og fant dyre delikatesser til middagsgjestene, vil man i dag heller vise at man har brukt tid.
Samtidig har vi ifølge Bahr Bugge fått en motreaksjon på den industrielle matproduksjonen, som gjør at vi nå ønsker å foredle og videreutvikle gamle teknikker, som fermentering, surdeigsbaking, kaldheving, bruke urkorn, og så videre.

TRENDY: Fermenteringstrenden startet i 2017, og er fortsatt stadig populær. Det samme gjelder sylting. Foto: Shutterstock
TRENDY: Fermenteringstrenden startet i 2017, og er fortsatt stadig populær. Det samme gjelder sylting. Foto: Shutterstock

7. Sunn mat – og motedietter

– Vi har denne perioden sett et helt ekstremt fokus på å spise sunt, på dietter og kroppsfokus. En stadig økende andel oppgir at de at opptatt av å spise sunt. Ortoreksi – har blitt et begrep for dette tiåret – hvor mat er en besettelse, og vi har gått fra å kunne si: du blir hva du spiser, til du blir hva du ikke spiser. Selvkontroll har blitt et statussymbol, alle kan kjøpe alt, så det har derfor nå handlet mer om å kunne vise måtehold og velge riktig, sier Bahr Bugge.

Vi har også hatt en lang motedietter som har gått imot de anbefalte retningslinjene for hva myndighetene anbefaler, som lavkarbo, keto, 5:2 og paleo. Og tro det eller ei, fullkornspasta er et nyord fra dette tiåret. For hvem kan vel unne seg en skikkelig karbofylt pastarett?

KUTTET KARBO: Lavkarbo har vært en av motediettene dette tiåret, her fra hjemme på kjøkkenbenken hos Sofie Hexeberg, lege og forfatter, som skriver om lavkarbo. FOTO: ESPEN BRAATA/VG
KUTTET KARBO: Lavkarbo har vært en av motediettene dette tiåret, her fra hjemme på kjøkkenbenken hos Sofie Hexeberg, lege og forfatter, som skriver om lavkarbo. FOTO: ESPEN BRAATA/VG

8. Nye måter å handle mat

Kolonial.no åpner i 2014 i hovedstaden, og gjør at folk ikke lenger trenger å legge turen til butikken for å handle dagligvarer. Samtidig gjør matkasser, med ferdige middagsmenyer og ingredienser levert rett på døren, hverdagen enklere for folk.
– Ved inngangen til 2017 sier en av ti at de har middagsabonnement, og to av ti at de kunne tenke seg å prøve. Vi har også sett en økende interesse for løsninger som krever mindre planlegging og at vi sparer tid, sier Bahr Bugge.

Samtidig har matbringere som Foodora, gjort at du heller ikke trenger forlate sofaen for å kjøpe restaurantmat.

MAT PÅ DØREN: Matkasser, som kommer med oppskrifter og alle ingrediensene du trenger til ukens middager, levert på døren, har blitt en greie. FOTO: JØRN KAALSTAD/VG
MAT PÅ DØREN: Matkasser, som kommer med oppskrifter og alle ingrediensene du trenger til ukens middager, levert på døren, har blitt en greie. FOTO: JØRN KAALSTAD/VG

9. Mat på TV og nett i nye former

Matlaging på TV fikk et nytt format; reality. «4-stjernes middag», som hadde premiere i 2009, har gått over skjermen gjennom hele dette tiåret. «Hele Norge baker» hadde premiere i 2013 og skaper en aldri så liten bakebølge. I mars samme året blir denne siden du leser akkurat nå, Godt, startet. Matbloggerne blir for alvor virkelig store – stadig flere av oss, hele 67 prosent, oppgir at vi leter etter matinspirasjon og oppskrifter på nett. I 2014 ble for første gang også Norges beste matblogger kåret.

10. Frifor-mat

Produkter som er laktosefrie, glutenfrie, og nye melkealternativer dukker opp i butikkene som et resultat av at stadig flere i befolkningen oppgir at de har matintoleranser og allergier.

FRI FOR-HYLLER: Butikkhyllene har i løpet av tiråret som har gått blitt fylt opp med varer som er fri for allergener, som laktose i melk. Foto: Godt
FRI FOR-HYLLER: Butikkhyllene har i løpet av tiråret som har gått blitt fylt opp med varer som er fri for allergener, som laktose i melk. Foto: Godt

Og til slutt, som en liten etterslenger, som vi i Godt-redaksjonen synes er ekstra spennende: viral-retter, som freakshakes, cronut, rainbow bagels og mermaid toast.

MIKROTREND: Takket være sosiale medier, og kanskje spesielt Instagram, har flere mattretter spredd seg i rekordfart på nettet og blitt mikrotrender, som freakshaken. Her fra restauranten Way Down South i Oslo. Foto. Helge Mikalsen/VG
MIKROTREND: Takket være sosiale medier, og kanskje spesielt Instagram, har flere mattretter spredd seg i rekordfart på nettet og blitt mikrotrender, som freakshaken. Her fra restauranten Way Down South i Oslo. Foto. Helge Mikalsen/VG

Har vi glemt din favoritt-trend? Del gjerne i kommentarfeltet!

pear
Vil du lagre favorittoppskriftene dine?
Lag deg en gratis konto
Godt.no eies av Schibsted.
Annonse

Dagens beste tilbud

Godts ukemeny

Siste i Aktuelt

Gi oss tilbakemelding

Hvordan var din opplevelse av Godt.no i dag?