Her får du Norges største softis

Rundt 80 000 softis selges hver sommer fra den lille kiosken på Nesset i Follo. De kan takke en av historiens hardeste kvinner for sin smeltende suksess.

Det er et isklart sommertegn. Like sikkert som at hestehovens fremspring melder om vår, er silkehvite topper på gylne kremmerhus en lovnad om sommer, varme, sødme, alt som er godt. Høysesongen for softis er over oss.

Noen markerer sesongstart 17. mai, de ivrigste enda tidligere. Men det er nå den er på alles lepper. Den deiligkalde massen som kjøler varme ganer og drypper på t-skjorten. Belønningen på en fridag, målet for en spasertur eller midtpunktet mellom to bankende hjerter med hver sin skje.

Ren, vaniljesmakende sommerglede, altså. Toppet med sjokoladestrø, krokan, tuttifrutti eller andre favoritter.

Unngå å bli matforgiftet - her er fire huskeregler for iskremkjøp

Det er takket være en av historiens politiske jern-kvinner at denne myke herligheten enkelt pumpes ut av ismaskinen i en kiosk nær deg. Men det kommer vi tilbake til.

Softis har smak av minner. En munnfull, og du er tilbake til … iskremboden hvor du brukte opp mye av den første sommerjobblønnen. Eller ser for deg iskremdamen som var ekstra raus med sjokoladetrekket.

Softis-entusiastene skal ha det til at ingen er rausere enn kiosken på Nesset. Den lille, rødmalte lukekiosken i Follo, en snau halvtime fra Oslo er kjent for å selge Norges største softis.

- Det ryktet har vært her bestandig, forteller Anne-Karin Knippa (49) inne ved softismaskinen.

- Det hender folk står utenfor om morgenen og venter på at vi skal åpne.

Kiosken på Nesset har stått ved bredden av Bunnefjorden siden 30-tallet. Softisen her har et renommé som strekker seg langt, både tilbake i tid og i utstrekning. Ryktet spres på folkemunne, gjennom generasjoner og i senere tid på sosiale medier. På kioskens facebookside legges det nesten daglig ut bilder fra kunder som viser frem isberget de er i ferd med å fortære. Fordi de har fortjent det. Fordi det er sol. Mest av alt fordi det er den største.

Lag din egen yoghurtis med jordbærsmak - oppskriften finner du her.

I softis-sesongen fra mars til oktober forsvinner 15 tonn myk ismasse fra de to ismaskinene og ut av kiosklukene på Nesset. Det vil si omkring 80 000 softis, anslår innehaver Ronny Haraldsen. Noe som gjør Nesset til en av landets mestselgende softis-sjapper.

- Det som er nøkkelen til å lykkes, er ryktet. Det blir som med Espa-bollene. Vi selger like mye softis som alt annet til sammen, opplyser han.

Det har resultert i mange faste softiskjøpere. Knippa nevner et eldre ektepar som kommer hele veien fra Oslo flere ganger i uken. Andre kjører omvei fra E6 for å avlegge kiosken et besøk. Og så er det de som kjenner softis-suget på en helt vanlig hverdag, og ikke klarer å motstå det.

- Det er mange menn som stopper innom etter jobb. Så kommer de hjem til konene sine, som ikke skjønner hvorfor de ikke er sultne til middag.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Denne søndagen gir ikke været drahjelp til issalget. Den kraftige vinden gjør at sol og tunge skyer kjemper om oppmerksomheten over Østlandet.

Likevel er det ikke mange ledige benker på parketten mellom kiosken og fjorden. Det er par, unge og gamle, ute på søndagstur. Småbarnsfamilier. Venner. Alle med hver sin softis.

Trine Lise Nybø (70) har en i hver hånd. Hun er på vei fra luken og bort til ektemannen Egil, som har funnet benkplass sammen med hunden Indi.

- Vi er veldig mye og går tur i området her, og da ender vi alltid med en is. Softisen her får du ikke maken til andre steder - så stor, og så god. Og hunden får med skje, smiler hun.

Paret fra Ski har holdt denne tur-og-is-tradisjonen hit gående i lenge. I hvert fall 25 år, tror Trine Lise.

Fremme hos turkameratene, fyller hun en skje fra isen sin og strekker den ned til den firbente. Indi gyver ivrig løs på godsakene, og straks er den rosa, lille skjeen slikket ren.

Ved kioskhjørnet står tre syklister med raske briller og trange drakter, med hver sin strøkledde blodsukker-forhøyer. Kompisene Morten Juell (67), Arve Breen (63) og Arne Heimdal (61) har vært på helgetur like ved Drøbak, og er omtrent halvveis gjennom sykkelturen hjem til Oslo. Det er ikke første gang Arne har syklet langt for å kjøpe is.

- Jeg bodde i Kristiansand og husker en sommer prisen på softis steg. Da dro jeg helt til Grimstad for å kjøpe, hvor den fortsatt kostet en krone, forteller han.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Få vet mer om norsk is enn pensjonert professor i næringsmiddelteknologi, Kjell Steinsholt.

- Softis er faktisk den første isen som ble laget i Norge, men navnet softis kom senere, sier han.

Steinsholt har forsket på og undervist om iskrem, vært konsulent for Norske iskremfabrikkers landsforbund, og var i sin tid med på å utvikle iskremsmaker. For dette fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull for lang og tro iskremtjeneste.

- En softis er som en vanlig iskrem, men frossen-isen blir herdet ned til 30-40 minusgrader, mens softisen holder 3-4 kuldegrader og er derfor mye bløtere.

Steinsholt, som nå er 86 år, sier han har minner om softis helt tilbake til trettitallet, da det ble solgt på gaten på sommertid.

Før maskinenes inntog ble softisen blandet i en røremaskin et slags piskeapperat og satt til kjøling, forteller han. Softismaskinene og betegnelsen softis tror han kom til Norge tidlig på sekstitallet en gang.

- De beste maskinene kom fra Italia. Jeg hadde en Carpigiani, en av de dyreste og beste maskinene, som jeg skulle teste kapasiteten på. Det var veldig mye moro hjemme på kjøkkenet, og populært blant ungene hjemme og i nabolaget.

Om han spiser like mye softis den dag i dag? Nei. Ikke like mye nå, svarer han.

- Men softisen er god, den.

Kort fortalt inneholder softis mindre melkefett (vanligvis mellom tre og seks prosent) enn vanlig iskrem (normalt 10-16 prosent). I tillegg tilsettes den mer luft og produseres på høyere temperatur enn sin frosne søster, og har derfor en mykere og mer krem-aktig i konsistens.

Det strides om hvem som skal ha æren for å ha oppfunnet softisen på engelsk kalt soft serve. Og ikke så overraskende står det mellom det som i dag er to av de største iskremgigantene i USA.

Tom Carvel, en iskremselger i New York, skal ha punktert da han kjørte rundt i isbilen sin på Memorial Day i 1934. Da de kalde varene begynte å smelte, besluttet han å selge isen rett ut fra den stillestående bilen, som en flunkende ny og mykere variant. Overraskende gikk smelteisen unna som varmt hvetebrød, og Carvel som er grunnlegger av dagens isimperium med samme navn åpnet sin første softis-sjappe samme året.

Omtrent på samme tid lenger vest i landet, ved byen Moline i staten Illinois, skal en lignende tanke ha slått en mann ved navn John F. McCullough. Han jobbet med å lage iskrem sammen med sønnen Alex, og de fant at isen ville smake bedre hvis den var mykere og ble solgt fersk. Sammen utviklet de en softis-oppskrift, og overtalte en venn som drev iskrembutikk til å holde et utsalg med «all softis du kan spise for ti cent». Det ble en braksuksess. På to timer forsvant 1600 softis over disken i den lille butikken.

McCullough mente det var selve dronningen av melkeprodukter han hadde oppfunnet, og døpte den første iskrembaren, som han åpnet kort tid etter, for Dairy Queen i dag en av verdens største merkevarer.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Godt over et halvt århundre senere, på en benk ved vannkanten på Nesset, har tre år gamle Eli Joshua Cuff fått et hvitt, flytende skjegg. Det drypper fra haken, fra hendene, overalt, og ned på genseren. Blid og fornøyd forsøker Eli så godt han kan å holde tritt med vaniljeveldet.

Om han spiser mye softis? Nei, men noen ganger. Og så holder han opp to isdryppende fingre. Pappa Sherbert (33) ler og finner frem en serviett. De bor på Nesodden og er opprinnelig fra New Zealand.

- Vi drar ofte ut og fisker i helgene. Men når vi ikke fanger noe, kommer vi hit for is, forteller han, og hjelper sønnen å vaske vekk dagens fangst.

Softisen, slik vi kjenner den. Som tidligere nevnt har en kjent kvinne hatt en finger med i spillet for at den er blitt slik. Som hun også påvirket nyere, europeisk historie. Selveste Jernkvinnen, Margaret Thatcher. Etter at hun var ferdig utdannet kjemiker ved Oxford i 1947, jobbet Margaret Roberts, som hun da het, en stund for firmaet J. Lyons and Company. Før hun gikk videre og ble Storbritannias lengstsittende statsminister, var hun med på å utvikle en teknikk som kunne pumpe mer luft inn i softisen.

Thatchers konkrete rolle i denne utviklingen er noe uklar. Men assosiasjonen til softis har moret motstandere på venstrefløyen som en metafor for politikken hennes tilføring av luft, senket kvalitet og økt profitt.

Men for de fleste er det ikke de kapitalistiske aspektene som kjennetegner en god softis. Annemari Erlbeck, konditor og tidligere norgesmester i konditorkunst, sier den bør være fin og myk, ikke kornete og ha en god ettersmak.

- Noen softiser har en kunstig ettersmak, litt sånn harsk. Det skjer når massen har stått for lenge i maskinen, eller maskinen ikke er rengjort ordentlig.

Hennes beste tips: Still deg i kø.

- Hvis valget står mellom en kiosk som er tom og en hvor det er mange mennesker, vil jeg heller stå noen minutter ekstra i kø. Der det selges mye softis blir ikke massen liggende lenge, og sjansen er større for at isen smaker ferskt.

Hva pleier du å ha på softisen? Del gjerne tips i kommentarfeltet.