Økologisk kylling: Marianne fulgte økodrømmen

Selv om etterspørselen er økende, er det fortsatt bare fem økologiske kyllinggårder i Norge. Marianne Olssøn og resten av familien på Hovelsrud gård i Hedmark har lagt om driften og ser seg ikke tilbake.

På Helgøya i Ringsaker – midt i Mjøsa – ligger idylliske Hovelsrud gård. Den ærverdige herregården har tilhørt familien i århundrer, og det er Marianne Olssøn som i dag bor der med sin ektemann og tre barn. Her har den lille familiebedriften tatt opp gamle tradisjoner med dyrking av grønnsaker og bær i egen hage. De produserer både eplemost, stikkelsbærsyltetøy og rips-saft, og de hvite ripsene fra gården serveres på Michelin-restauranten Maaemo i Oslo. Olssøn steller og styrer på gården, som også har hatt kyllingdrift siden 60-tallet. Nå har de investert store summer for å gjøre hønsehuset hundre prosent økologisk.

– Det var onkelen min som startet med slaktekylling i 1962, den gangen det het broiler og alt gikk til grillkylling i butikkene, forteller Olssøn.

Hun pusler og luker i hagen, mens de elektriske gressklipperne jobber rundt oss. Sanktbernhardshunden Sara følger lydig etter. Hageanlegget på gården er restaurert, og vi blir tatt med på en reise tilbake til 1840-årene når Marianne forteller om tilbakeføringen. Til oppussingen av gården fikk familien finansiering fra Kulturminnefondet.

– Det er utrolig morsomt å se hvordan huset og hagen igjen ser ut som på tippoldefars tid, sier hun.

Tok tippoldefar på ordet

Det var Mariannes tippoldefar som noterte hver eneste detalj fra hagen og på gården.Et stort kart over eiendommen bevitner hvordan det en gang så ut. «144 kastanjetrær i alléen ned mot sjøen, 14 rosebusker omkranser skråningen, høyt stakittgjerde». Og tippoldefar er tatt på ordet – alt er prikk likt den dag i dag.

Selv om tippoldefars gamle hage er slik den en gang var, er det mye som har endret seg i det norske samfunnet siden den gang. Nordmenns matvaner er annerledes, og kravene til fersk og økologisk mat står sterkere. Forsker ved Høyskolen i Oslo og Akershus (HIOA), Annechen Bahr Bugge, mener at dagens forbrukere er opptatte av at matvalgene de tar ikke skal ha negative konsekvenser verken for egen helse eller omgivelsene.

– Det økologiske matmarkedet er økende. «Kyllingskandalene» i 2011-12 førte til en veldig økning i andelen som ble skeptiske til å spise hvitt kjøtt. Dette har nok også bidratt til en økende interesse for økologisk kylling, sier hun.

Bahr Bugge tror vi kommer til å se mer til småprodusenter og spesialprodukter i framtida. Hun påpeker at dagens forbrukere oppfatter økologisk mat som sunnere, mer bærekraftig og mer dyrevennlig. Tre faktorer som stadig blir viktigere for dagens forbrukere.

Moderne hønsehus

Hovelsrud gård har i årevis levert kyllingkjøtt til Nortura, men det er først nå de ønsker å prøve seg økologisk. I 2016 var det bare fire produsenter i hele landet som drev økologisk kyllingproduksjon, ifølge Aftenposten. Regelverket er strengt.

Det gamle hønsehuset er pusset opp til et moderne anlegg som vil oppdrette 1000 kyllinger i uka. En vanlig slaktekyllings liv varer i 28 dager, mens her får de over dobbelt så lang levetid. Dessuten er kyllingenes livskvalitet bedre, ifølge Olssøn.

– Det er krav til at den økologiske kyllingen skal være utendørs en tredjedel av livet, sier Olssøn mens hun viser oss rundt i det nyoppussede hønsehuset.

Små, gule kyllinger hopper rundt i det varme rommet, og i naborommet står et eldre kull – snart klar for slakt.

– Satsningen på økologisk kylling er en satsning på framtidens jordbruk, mener vi. Vi tror at jordbruket i Norge vil dreies i retning av mer bærekraftig produksjon, at vi må spise mer lokal mat, mer sesongbasert, og med bedre dyrevelferd, fortsetter hun.

Ombyggingen av kyllinghuset på Hovelsrud gård begynte allerede i september i fjor, og det har vært en omfattende prosess å få alt i stand til første slakt i mai. Huset er delt inn i seks avdelinger, hvor kyllingene holdes adskilt etter alder og størrelse. Det er mye logistikk, og strenge regler fra mattilsynet som må innfris.

Marianne Olssøn skryter av Ringsaker kommune. Hun deler sin lidenskap for økologisk og kortreist mat med flere andre bønder i kommunen, og nå vil kommunen styrke matsatsningen ytterligere.

– Ikke bare er vi Norges største, vi skal også bli Norges beste landbrukskommune! sier hun.

Naboen driver den populære caféen Skafferiet på Hovinsholm, og rundt omkring på øya dyrkes både bær, grønnsaker og frukt.

Økt salg av økologisk kylling

Leder i Debioinfo, Idun Bjerkvik Leinaas, sier at de ser en tendens til en økning i økologisk kyllingdrift.

- I fjor meldte 4 nye virksomheter seg inn i ordningen, sier hun.

Debio merker mat og kontrollerer økologisk produksjon i Norge.

- Etter å ha gått ned i 2015, økte produksjonen av økologisk fjørfekjøtt i 2016. Den samlede produksjonen av økologisk fjørfekjøtt gikk opp med vel 38 prosent, til ca. 228 tonn. Både produksjonen av økologisk kalkun og kylling økte, forklarer Leinaas.

De siste årene er produksjonen av økologisk fjørfekjøtt blitt konsentrert hos mindre aktører, og i takt med dette er andelen kyllingkjøtt solgt som økologisk vare gått opp, ifølge Leinaas.