Noor (20) lærer sunne matvaner for voksenlivet

For Noor Chaudry (20) er jobben på kantinekjøkken en vei til både mestring og kunnskap. Det er for lite fokus på ernæring for mennesker med utviklingshemming, mener ekspert.

Skogsbær, banan, juice og yoghurt blandes og helles over på drikkekopper med sugerør. I kantinen på Persbråten videregående skole i Oslo er 20 år gamle Noor Chaudry i full gang med å forberede matserveringen til dagens lærermøte.

Noor har Downs syndrom, og siden i høst fikk blant andre hans klasse ansvaret for å drifte kantinen. Men allerede i et par år har Noor hatt matlaging som en del av skolehverdagen sin.

– Jeg har lært å lage mye mat. Jeg har lært å lage burger, kebab, sunne ting – alt, sier Noor entusiastisk.

– Og så har du kokt mye ...?

Det er Noors lærer, spesialpedagog Arne Bagnø Ågren, som spør.

– Masse ris, svarer Noor fort.

– Og ...?

– Suppe! Jeg har laget masse suppe. Tomatsuppe, indisk suppe, og så lager jeg brokkolisuppe, sier Noor.

Artikkelen fortsetter under bildet.

I kantinen jobber Noor og de andre elevene som et team sammen med de voksne. Det blir lagt opp til at elevene skal kunne være med på å gjøre alle oppgavene og lage alt av mat som serveres her – med litt veiledning.

Noor har også en annen kantinejobb, hvor han er i sving én gang i uken.

– Jeg liker å lage mat, sier Noor.

Vaffelens dag i mars: Få oppskriften på Sjømannskirkens klassiske vafler

Lisbeth Momrak er leder for Friluftsliv/Bu- og fritidslinjen ved Nordfjord folkehøgskule i Vereide i Sandane. På denne linjen lærer unge med spesielle behov, deriblant Downs syndrom, aktiviteter som skal forberede dem på voksenlivet.

– Hovedmålet vårt med linjen er å løsne båndene til hjemmene og hjelpe elevene til at overgangen fra hjem til egen bolig skal bli mildere. Og da er dét å hjelpe dem til å bli mer selvstendige, sier Momrak.

Det kalles ADL-trening, opplæringen av funksjonshemmede i de ulike ferdighetene som kreves i et hverdagsliv, der matlaging inngår som en av stolpene.

– Jo mer de klarer selv, jo kjekkere er det for dem å leve i egen bolig. Men å være helt selvhjulpen i matveien er det nok få som kan klare, sier Momrak.

Å planlegge og gjøre innkjøp er en stor jobb, påpeker hun, så enkelte vil trenge assistanse selv om de har fått opplæring i dette på skolen.

– Det er en stor pakke å kunne planlegge sin egen kost alene. Det er forskjell på å kunne lage mat for trivsel eller for å invitere venner på besøk, og det å være helt selvhjulpen, sier Momrak.

Flere studier har også vist at mennesker med Downs syndrom er mer utsatt for overvekt enn den øvrige befolkningen. Dette gjelder særlig dem som bor i egen bolig, ifølge Universitetet i Oslo. Derfor er kostholdsregulering et viktig aspekt ved opplæringen, forteller Momrak.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Vi ønsker jo ikke at de skal få det tilleggshandikapet det er, å være overvektig. For å forebygge jobber vi med å få inn gode rutiner, sier hun.

På folkehøyskolen har de et system hvor elevene har en plan for hvor mange brødskiver de kan spise per måltid, hvor mange ganger de kan forsyne seg til middag, og hvor ofte det er greit å spise godteri i løpet av én uke. For å nevne noe.

Fokuset på sunn mat er stort, selv om Momrak mener de fleste vil trenge oppfølging etter at de er ferdig på folkehøyskolen.

– Lysten på mat er ganske stor hos dem med Downs syndrom, sier folkehøyskolelederen.

I kantinen på Persbråten videregående hjelper Noor til med å sette et brett med calzone inn i ovnen. De innbakte pizzaene står også på menyen til lærermøtet som skal være denne dagen.

– Pleier du å lage mat hjemme?

– Noen ganger lager jeg mat hjemme, men ikke så ofte, ler Noor.

Favorittmåltidene er taco, pizza, sushi, fisk og suppe. Han har lært om sunn mat og vet at grønnsaker er bra å spise hvis han skal være sunn. Skolen har også fokus på miljø, og Noor har lært at det heller ikke er lov til å kaste mat. Brune bananer går ikke i søppelet.

– Hva lager vi av dem da, Noor? spør lærer Arne.

– Smoothie!

Lærer Arne mener at det er svært relevant for denne elevgruppen å jobbe med mat. Fordi det er så konkret.

– Måloppnåelsen kommer veldig fort, og tilbakemelding på om maten deres er god eller dårlig, får de veldig fort. Får du mye positiv feedback, fører det til enn mestringsfølelse som du også kan videreføre også til andre ting, sier Arne.

Noor forteller om hva han har lært om hygiene på kjøkkenet. Før de begynner å jobbe, må de bytte til uniform. Alle som jobber i kantinen, må bytte til en sort T-skjorte og ta på lue og forkle.

– På hendene er det masse bakterier, så de må vi vaske mye, sier Noor.

– Nå har Noor gått her i noen år, og da har vi lært oss hva Noor er best til, sier Arne.

– Og det er å lage mat, svarer Noor.

– Ja, og da må vi begynne å spisse utdanningen litt mer, slik at han får mest mulig ut av den før han er ferdig, sier Arne.

– Nå er han i stand til å jobbe et annet sted enn på skolekjøkkenet her.

Marianne Nordstrøm er klinisk ernæringsfysiolog ved Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser på Siggerud i Ski kommune. Kosthold for mennesker med funksjonsnedsettelse er et tema hun jobber med daglig. Fra et ernæringsperspektiv mener hun det er viktig at opplæringen skjer på individnivå.

Overvekt er likevel en utfordring som går igjen hos flere. Nordstrøm sier at det er mange forhold som bidrar, men mener det er for lite systematisk ernæringsarbeid i de kommunale helse- og omsorgstjenestene for personer med utviklingshemming.

– Min erfaring er, i alle fall hos voksne, at årsaken er sammensatt. Det kan være at du har redusert impulskontroll og dermed lar deg lettere friste av mat. Eller det kan være at du, når du har flyttet for deg selv, har fått et for stort ansvar i forhold til hva du mestrer. Å handle inn, porsjonere og tilberede sunn og variert mat, krever mange ulike ferdigheter, sier Nordstrøm.

Sammen med Svein Olav Kolset, professor i ernæring ved Universitetet i Oslo, har hun gitt ut boken «God mat for kropp og helse». Med boken ønsker de å fremme økt kvalitet i ernæringsarbeidet for personer med utviklingshemming.

Nordstrøm mener at hva vi spiser, avhenger av sammenhengen vi befinner oss i. For barn og unge med Downs syndrom eller andre funksjonsnedsettelser har det vært tradisjon for å prioritere kos når det skal skje noe sosialt.

– Uansett hvor det har vært et tilbud av et eller annet slag for personer med utviklingshemming – på skolen, arbeidsplassen, fritidsklubber eller idrettsarrangementer – er det blitt servert en del usunn mat, sier Nordstrøm.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Hun understreker at dette de senere årene er blitt tatt tak i flere steder.

– Som andre lærer de mye av erfaringene de får. Hvis de stadig møter forventningen om kos og usunn mat, er det noe de drar med seg inn i voksenlivet, påpeker Nordstrøm.

Til sommeren er Noor ferdig med videregående. Han har ikke helt bestemt seg for hva han skal gjøre videre. Først skal han ta livet litt med ro.

Noor synes også det er litt slitsomt å jobbe med mat og vil gjerne prøve ut litt forskjellige yrker før han bestemmer seg.

– Du kommer vel innom her på besøk? spør Arne.

– Nei, det gjør jeg ikke, svarer Noor og ler høyt.

– Jeg bare tulla! Jeg kommer på besøk.