Slik finner du tyttebær

Med disse tipsene skal det bli hakket enklere å finne tyttebær i skogen.

Alle bærene må være noe av det beste med sommeren og høsten: Deilige blåbær, det å gå ute i naturen og plukke, eller det å safte og sylte.

Nå er det tyttebærsesongen som står for tur. Kirsten Winge er biolog og forfatter av en rekke bøker om blant annet turmat, bålmat - og bær. For henne har bærplukking vært en del av livet siden oppveksten.

– Jeg har alltid vært opptatt av - og opplært til - å plukke bær. I barndommen var jeg med besteforeldrene og foreldrene mine, og det var matauk og en nødvendighet, sier Winge.

Hun peker på at selv om man i dag kan få kjøpt alt man vil av produkter, er det noe helt eget med å plukke det selv.

– Det er godt å komme seg ut, og det er fantastisk å oppleve magien i skogen. Samtidig som man kan lage det man vil av bærene.

Tyttebærsesongen starter i slutten av august, og varer til snøen dekker bærene, ifølge eksperten.

Så hvor skal man egentlig gå for å finne tyttebær?

– Tyttebær er glade i sol, så let i solvendt og litt flatt terreng. Se der det vokser lyngmark, og gjerne i furuskog - det er der tyttebær vokser oftest.

Et annet tips er å se på åpne områder hvor det har vært tømmerhogst for noen år siden.

– Det som blir igjen av rask og rusk etter at trærne blir felt, blir næringsstoffer som tyttebær elsker. Så der vil det gjerne bugne av tyttebær.

Tyttebær er hardføre, og tåler tørke godt. De finnes stort sett over hele landet, og ifølge Winge kan du finne de helt opp til 17–1800 meters høyde.

Men hva med andre skumle røde bær? Hvordan vet man at det er tyttebær man plukker?

– Jeg har fått veldig mange spørsmål de siste årene om noe som heter skrubbær. De kan du finne i nærheten av der tyttebær vokser, og de er også store og røde. De er det mange som har bommet på.

Skrubbær er ikke giftige, men de smaker ikke godt. De har annerledes blader enn tyttebær: Tyttebær skal ha tykke og læraktige blader med tydelige nerver, og kantene skal være litt nedbøyde. Det skal være prikker på undersiden av bladene.

– Du skal være sikker på arten når du skal ut og plukke. Sett deg inn i bæret og hele planten, så du ikke plukker feil, sier Winge.

Hun tipser også om at tyttebær gjerne vokser over større områder, ikke i alenestående smålyng.

Et annet tips Winge har er å se på undersiden av bærene: Der skal man kunne se en slagskorsformet ende.

Selv bruker Winge tyttebær til alt fra tyttebærgløgg, syltetøy, gelé og kryddersalt.

– Tyttebær inneholder store mengder pektin, spesielt i starten av sesongen. Dette gjør at du kan lage gelé uten at du trenger å tilsette stivelsesmidler. De inneholder også mye benzosyre, som er veldig konserverende.

Det kan derfor lønne seg å lage gelé og tyttebærsyltetøy i starten av sesongen når bærene er nymodne, og rike på pektin. Senere i sesongen, når bærene er større og saftige, er det fint å lage gløgg og saft.

Tyttebærsalt tipser hun også om: Dette lager hun ved å kjøre salt og tyttebær i en miksmaster til en slags puré, før hun brer det utover et stekebrett og lar det lufttørke i noen dager.

– Saltet får en nydelig cerisefarge, og du kan tilsette for eksempel einebær og rosmarin for et deilig kryddersalt.

– Hva er ditt beste tips til de som nå får lyst til å gå ut og plukke?

– Kom deg ut og plukk det du klarer, enten det er én eller ti liter. Ta med deg familie og venner, og gjør det til en fin tur. Så kan dere lage noe godt sammen på kvelden.