Charlotte Mohns oppskrift på en stressfri jul

STRESSFRI JUL: Det eneste kokk Charlotte Mohn gjør på julaften, er å koke poteter.
STRESSFRI JUL: Det eneste kokk Charlotte Mohn gjør på julaften, er å koke poteter.
Foto: Line Møller / VG
Tjodunn Dyrnes

Kokk Charlotte Mohn Gaustad har laget mat for kong Charles, sett spøkelser hjemme og startet sin egen husmorskole. Hun har også oppskriften på en stressfri julefeiring.

Utrolig, men sant. Mens det hjemme i de tusen hjem er både høye skuldre og lav irritasjonsterskel, hersker det julefred og -fordragelighet på gården på Markestad ved Hamar.

– På selve julaften koser jeg meg med resten av familien og slapper av. Den eneste matlagingen jeg bedriver er å koke poteter, avslører hun.

Og hvordan hun får til dette julemirakelet, deler hun gjerne.

KOSELIG: Mohn Gaustad på kjøkkenet.
KOSELIG: Mohn Gaustad på kjøkkenet.
Foto: Line Møller / VG

Fra hovedhuset bygd i 1767 på gården på Markestad har de utsikt både over Mjøsa og Hamar. Skog og jord er skilt fra, så det er ingen driveplikt her lenger.

Det er tilfeldigheter som gjorde at de endte opp her, kokken Charlotte og ektemann og tidligere langrennsløper, John Anders Gaustad. Ingen av dem har røttene sine her, men under finanskrisen ble gården lagt ut for salg og de to kjærestene bestemte seg for å slå til.

Det har de ikke angret på – selv om det måtte både oppussing og spøkelsesfordrivelse til for å skape det vakre familiehjemmet.

KOLDTBORD: – De var omfattende, for å si det mildt. Hvert år disket mamma opp med et stort julekoldtbord med utallige retter, sier Charlotte om juletradisjonene i barndommen.
KOLDTBORD: – De var omfattende, for å si det mildt. Hvert år disket mamma opp med et stort julekoldtbord med utallige retter, sier Charlotte om juletradisjonene i barndommen.
Foto: Line Møller / VG

Charlotte vokste opp på storgård i Solør og barndommens jul var full av gode minner hun i dag ser tilbake på med glede.

– Jeg husker spenningen når dørene inn til stuen, hvor juletreet sto ferdig pyntet, ble slått opp. Pappa hadde tent levende lys på treet, mens mamma hadde en bøtte vann stående bak døren for sikkerhets skyld, ler Charlotte.

Mens julelysene funklet på treet samlet familien seg, holdt hender, sang julesanger og gikk rundt juletreet. Når lysene hadde brent ned og forsvarlig blitt slukket, var det tid for mat og gaver.

– Hva var mattradisjonene i din barndomsjul?

– De var omfattende, for å si det mildt. Hvert år disket mamma opp med et stort julekoldtbord med utallige retter, sier Charlotte.

Foto: Line Møller / VG

Opprinnelsen til koldtbordtradisjonen, forteller kokken, kommer fra tidligere tider hvor tjenestefolket skulle ha fri på julaften.

For at de skulle få gå hjem og feire med sine egne familier, måtte alt være klart slik at storbonden med familie bare kunne bære alle de lekre rettene opp fra kjeller og spiskammers og plassere dem rett på bordet.

– Det gir nesten en bismak i munnen, når jeg tenker på det nå, innrømmer Charlotte, men den gangen var det sånn det var. Ikke når jeg var liten altså, så gammel er jeg ikke, ler hun.

Charlottes mor holdt på tradisjonene. Hvert år laget hun blant annet stor juleskinke, hjemmelaget leverpostei, elgtunge, roastbiff, stekt ribbe, syv slag småkaker, marsipan og annen bakst.

GOD MAT: Ribbetallerken foran juletreet.
GOD MAT: Ribbetallerken foran juletreet.
Foto: Line Møller / VG

– Det var en overflod. Gjennom julen ble maten båret opp og ned og opp igjen. Det var mye mat og det var derfor viktig at vi også hadde nok selskap til at all maten ble spist opp, forklarer hun.

– Mamma ordnet alt dette, for pappa drev ikke på kjøkkenet i det hele tatt. Resultatet var at hun var helt utslitt når vi kom til jul. Likevel holdt hun det gående til og med nyttårsaften, men så tror jeg hun nesten trengte hele januar for å komme seg igjen.

Det var helt klart fantastisk å vokse opp med en så rik mattradisjon, men fy fader for et slit det må ha vært for henne. Og det skjønte jeg først i voksen alder, erkjenner kokken.

– Hva er dine julemiddagstradisjoner?

– Han jeg er gift med kommer fra et småbruk i Odalen hvor de har hatt tradisjonell ribbemiddag, så den tradisjonen har vi videreført i vår familien. Og det er jo mye mindre styr enn et koldtbord. Men jeg er jo litt «skadet» av oppveksten, ler Charlotte, så jeg lager litt forskjellig av mammas koldtbordretter. Men jeg lager ikke syv kakeslag!

LEKKERT: Siste hånd på verket legges.
LEKKERT: Siste hånd på verket legges.
Foto: Line Møller / VG

En ting hun bare MÅ ha til jul er smultringer.

– Jeg vet folk er litt bekymret for å brann i smultgryten, men det har jeg aldri opplevd. Hvis jeg baker alene stikker jeg ut smultringene først og så koker jeg. Er man to, kan man gjøre det parallelt I tillegg kan det være lurt å ha et lokk tilgjengelig, så om uhellet skulle være ute, så kan du kvele flammene umiddelbart. Det er ikke så vanskelig å lage smultringer som man kanskje tror, og så er de jo utrolig gode, lover kokken.

Foto: Line Møller / VG

Hun har alltid visst at hun skulle jobbe med mat og at det var kokk hun skulle bli. I åttende klasse fikk den unge jenta utplassering én dag i uken på Skaslien Gjestgiveri ikke langt hjemmefra. Etter ungdomsskolen ble det kokkeskole og to år i lære på restaurant Blom i Karl Johans gate.

Men Charlotte hadde utferdstrang. Så etter læretiden dro hun til London for å arbeide der. Via kontakter fikk hun jobb i en privat dining-klubb hvor den berømte, sveitsiske kokken Anton Mosimann var sjef.

KLASSIKER: Ribbetallerken hos Mohn Gaustad.
KLASSIKER: Ribbetallerken hos Mohn Gaustad.
Foto: Line Møller / VG

– Vi jobbet 16–18 timer om dagen, minnes Charlotte, og hun følte seg liten og langt hjemmefra. Etter jobben hos Mosimann arbeidet hun for den tidligere TV-kokken Gary Rhodes.

– Jeg har faktisk laget catering til prins Charles sin 50-årsdag og på et tidspunkt fikk jeg faktisk tilbud om å bli prinsens private kokk! avslører Charlotte.

– Så hadde du tatt jobben, kunne du i dag faktisk vært kong Charles den tredje av Storbritannias private kokk?

– Hahaha. Ja, kanskje det. Men jeg er glad for at jeg sa nei, fniser Charlotte, men hun vil ikke utdype hvorfor. Kanskje kan de senere tiders filmklipp av den nykronede kongens barnslige utbrudd gi en liten pekepinn ...

Etter mer utdanning og jobbing i inn- og utland dro Charlotte hjem til Bjerke gård i Solør, hvor foreldrene etter en oppussing trengte hjelp på kjøkkenet i kurs og konferansesenteret på Opaker.

– Jeg startet på kjøkkenet og endte som daglig leder, men i 2010 var det nok, forteller Charlotte.

LEKKERT: Gravlaks laget på kokkens vis.
LEKKERT: Gravlaks laget på kokkens vis.
Foto: Line Møller / VG

Det ble en bråstopp for Solør-kokken. Hun hadde jobbet beinhardt sent og tidlig, skulle bevise at hun kunne fikse alt og brente dermed det berømmelige lyset i begge ender og vel så det. I 2010 møtte hun veggen med et brak.

– Jeg var nesten helt ute av arbeidslivet i fire år. Jeg gjorde TV-programmet «Jenter på hjul» med Hedda Kise – men ellers husker jeg faktisk lite fra den tiden, innrømmer kokken.

I denne perioden møtte hun John Anders og det ble gård, bryllup og to barn, i den rekkefølgen.

I 2013 startet kokken et spennende prosjekt i den gamle fjøset på gården, nemlig Charlottes husmorskole. Gjennom kurs, både på gården og på nett, vil hun gi deltagerne kompetanse til å sette sunn, god og hjemmelaget mat på bordet hver dag. Uten å slite seg ut.

– I vår quick fix-verden har vi glemt at mat handler om håndverk. Vi må lære oss basiskunnskaper som å bake brød og koke suppe, og så må vi lære det videre til barna våre.

– Det er mitt kall. Det har blitt en utfordring i samfunnet at mange nok ikke lenger har kunnskap om basismatlaging og -teknikker. Jeg vil bidra til at vi får gjort noe med det.

Foto: Line Møller / VG

Tenk deg et worst case scenario, noe skjer og vi har ikke strøm, ikke matkasser, ingen mat levert på døren og ikke noe internett så vi kan ikke lenger google oppskrifter. Hva gjør vi da?

– Jeg håper virkelig ikke det må en krig til før vi våkner, sier Charlotte.

Tipsene for en enklere hverdag og en enklere jul er like. Det handler om planlegging. Kokken foreslår du først tenker nøye over hva som gir deg julestemning? Velg deg noen ting og dropp det som ikke virkelig er viktig for deg.

– Men stemmer det at det spøker her?

– Ikke nå lenger. Men jeg kan fortelle at jeg våknet en natt av at noen grep meg hardt i armen. Når jeg så meg rundt, var det ingen på soverommet. Jeg har også merket en tilstedeværelse her på kjøkkenet, røper Charlotte.

Hun tok kontakt med en kvinne som driver med spøkelsesutdrivelse og kunne rense huset og fikk bekreftet sine mistanker. Kvinnen så blant annet en kone som gikk frem og tilbake fra fjøset til kjøkkenet med skaut på hodet. Etter en seanse som ifølge Charlotte endte med et brak, forsvant denne tilstedeværelsen og spøkelset ble drevet ut.

PYNTER TREET: – Jeg husker spenningen når dørene inn til stuen, hvor juletreet sto ferdig pyntet, ble slått opp. Pappa hadde tent levende lys på treet, mens mamma hadde en bøtte vann stående bak døren for sikkerhets skyld, ler Charlotte når hun forteller om barndommen.
PYNTER TREET: – Jeg husker spenningen når dørene inn til stuen, hvor juletreet sto ferdig pyntet, ble slått opp. Pappa hadde tent levende lys på treet, mens mamma hadde en bøtte vann stående bak døren for sikkerhets skyld, ler Charlotte når hun forteller om barndommen.
Foto: Line Møller / VG

– Jeg kan kjenne de døde, men jeg følte aldri det var noen ondskap eller noe skremmende, men en sjel som ikke hadde funnet fred, forklarer hun og fortsetter:

– Men tilbake til julen. For meg er jul en kombinasjon av lukt, lyd og varme. Jeg trenger et ekte juletre, å steke ribbe, ha levende lys og lage marsipan. Har jeg de tingene, så blir det jul. Gaver er ikke så viktig for meg, men at vi har tid sammen og fin musikk, forklarer kokken og legger til.

– Mannen min trenger sylte og lefse, mens barna vil ha pepperkakehus – og så gaver da. Ikke gjør ting du egentlig ikke bryr deg om, bare sørg for å finne de tingene som gir deg og familien den gode julestemningen, sier hun.

– Jeg lager en innkjøpsliste og en to do-liste, og så er det viktig å starte før du egentlig hadde tenkt. Det viktige for meg er ikke å ende opp som et slips, slik som mamma gjorde, for i julen vil jeg kose meg!

Foto: Line Møller / VG

1. Start tidlig. Mesteparten av det jeg skal lage til jul gjør jeg faktisk i november. Men er du ikke like tidlig ute som meg, vil uansett litt langtidsplanlegging hjelpe på julestresset.

2. Alt er ikke like viktig. Hva er jul for deg? Sorter ut hva som faktisk er viktig for at det skal bli julestemning og konsentrer deg om disse. Lag en to-do-liste og en handleliste.

3. Lag mesteparten av maten før julaften. Ja, det går an. På julaften koker jeg stort sett bare poteter! Ribben kan gjerne stekes og fryses på forhånd, dagen før eller flere uker før. Da slipper du å være bekymret for om svoren blir sprø! Se hvordan i oppskriften. Pinnekjøttet kan dampes og fryses på forhånd. Etter at du har tint det opp kan du la det få en runde i stekeovnen slik at det blir varmt og litt knasende sprøtt til servering. Småkaker, bortsett fra pepperkaker, kan også fryses.

4. Julekake-fellesskap. Bli enige med vennene dine om at dere kun baker et slag hver, men store porsjoner. Når kakene er ferdig bakt, deler dere og alle får mange slag.

5. Du må ikke lage alt selv. Det finnes mye gode julevarer å få kjøpt – alt må ikke være hjemmelaget. (Mannen min liker bedre kjøpesylte enn den jeg har laget!) Bestem deg for hva du virkelig har lyst til å lage.

Finn flere artikler:
Godts ukemeny

Siste i Aktuelt

Vet du ikke hva du vil lage?

Prøv middagsruletten

Kast mindre mat.

Bruk det du har

Hvordan var din opplevelse i dag?