Til hovedinnhold

Lag gløgg eller glubbel til jul

10. desember 2021Aktuelt
GLØGG: Rød gløgg er kanskje vanligst fortsatt, men den hvite varianten blir stadig mer populær.
GLØGG: Rød gløgg er kanskje vanligst fortsatt, men den hvite varianten blir stadig mer populær.
Shutterstock

Skal du lage rød, hvit eller rosa gløgg i år? Eller hva med en sprudlende «glubbel»? Her er 10 gløgge spørsmål og svar.

– Gløgg er så mye mer enn de søtladne greiene vi blir servert i pappkrus på kjedelige juleavslutninger. Den har et større repertoar å spille på enn mange er klar over, og er i ferd med å oppdages av et helt nytt publikum. I prinsippet er gløgg en cocktail, og på samme måte som med cocktailer kan smaken varieres i det uendelige.

Mannen bak de gløgge observasjonene er Arnt Steffensen, en mann som kan sine drikkevarer. Steffensen er kokk, har skrevet bøker om både konjakk og akevitt. Og han har også kastet seg over drinkemiksingen med boken: «52 fredagscocktailer, én for hver fredag i året» - som nådde opp på Godt-redaksjonens favoritt-liste i år.

GLØGG-EKSPERT: Arnt Steffensen er en erfaren drinkemikser.
GLØGG-EKSPERT: Arnt Steffensen er en erfaren drinkemikser.
Privat

1. Hva er egentlig gløgg?
– Gløgg er oppvarmet vin som smakes til med sukker og julekrydder, som gjerne serveres i advents- og julehøytiden. Det er en drikk med århundrelange tradisjoner, og er en variant av den klassiske punsjen. I Norge kjenner vi gløgg som en søt drikk med rosiner og knuste mandler, men det finnes mange andre (og bedre) varianter, mener Steffensen.

2. Hvor kommer gløggen fra?
– Til Norge kom gløggen via Sverige. Der har de drukket krydret, varm vin helt siden Gustav Vasas tid på 1500-tallet, men det var først mot slutten av 1800-tallet gløgg ble en juletradisjon. Så skal det sies at det nok ikke var svenskene som fant opp gløggen, for vi finner dette også i Tyskland med Glühwein og i Storbritannia med mulled wine, sier cocktaileksperten.

3. Alkohol eller ikke?
Både alkoholholdig og alkoholfri gløgg er vanlig i Norge. Gløgg med alkohol er mest vanlig til festlige anledninger. Men skal du servere gløgg til skoleavslutningen, i lunsjen på jobben eller i et familieselskap med mange mindreårige, er alkoholfri gløgg det beste alternativet.
– Hvis du skal lage en alkoholfri gløgg til voksne, noe som slett ikke trenger å være kjedelig, er det enkleste å bruke en alkoholfri vin, mener Steffensen.
– En søreuropeisk kollega ble oppriktig sjokkert da jeg fortalte at nordmenn ofte serverer gløgg uten alkohol. Forklaringer som «midt i arbeidstiden» og «barn til stede« falt på steingrunn: «Det er desember! Det regner, snør og blåser! Kulden setter seg i margen! Man er sliten av juleforberedelser, alle er stresset og mørketiden gjør det ikke bedre! Så i en tid der man virkelig trenger oppmuntringer, så serverer dere gløggen uten noe godt oppi??»

4. Rød, hvit eller rosé?
– Nordmenn er svært tradisjonelle. Skal det brukes vin i gløggen skal den være rød, slår Steffensen fast.
– Men det er ingen grunn til å være altfor konservative. Med hvitvin får du en friskere og syrligere gløgg, og mye det samme med rosévin. Rosévin i gløgg ser man virkelig ikke så ofte, så her har du sjansen til å vise individualisme.

5. Koke eller ikke?
– En gløgg skal være varm, men ikke for varm. Alkohol fordamper ved 78 grader. Det betyr ikke at du får en alkoholfri gløgg hvis den begynner å koke et kort øyeblikk, for gløggen skal koke en stund før alkoholen forsvinner, beroliger Steffensen.

6. Gløgg med bobler?
– Glögg + Bubbel = Glubbel. Dette er en gløggvariant som har blitt svært populær i Sverige de siste par årene. Nesten en trend-drink der. Enkelt sagt er det ferdigblandet hvit gløgg som tilsettes musserende vin, og som serveres avkjølt. Smaksmessig ligner den litt på den klassiske aperitiffen Kir Royale (solbærlikør pluss musserende vin).

7. Vin eller sprit?
– Lager du gløgg kan du bruke enten vin eller sprit, eller gjøre som Ole Brumm, si ja takk til begge deler.
– Gløgg er en avslappet kategori med få regler. Det tradisjonelle er å bruke vin som basis, men mange har i brennevin eller sterkvin for smakens skyld, eller for å få en gløgg som sparker litt. En portvin gir gode juleassosiasjoner. Å erstatte vinen med brennevin (og kanskje litt vann) går også fint, men da lager du egentlig en toddy, forklarer cocktaileksperten.

8. Hvordan bør gløggen pimpes?
– Vi skal ikke snakke stygt om rosiner og hakkede mandler, men direkte spenstig er det jo kanskje ikke. I tillegg er mange allergiske mot nøtter, så hvorfor ikke heller pynte gløggen med det som gir gløggen smak, f.eks. kanelstang, hel stjerneanis, noen nellikspiker eller appelsinskall? Men ikke overdriv, det er kjedelig å hele tiden plukke ting ut av munnen, advarer Steffensen.

9. Varm eller kald?
I utgangspunktet er gløgg en varm drikk, men de siste årene har flere servert en kald variant og da særlig hvite gløgger.
– Om kald gløgg er en trend? Kanskje, men jeg mener det kommer litt an på kontekst, forventninger og tradisjoner. På julegrantenninger og familiesammenkomster vil kald gløgg avstedkomme skråblikk og mishagsytringer, men i cocktailbarene er det mer stemning for å leke seg med konseptet. Det henger sammen med at gløgg og cocktail har mange likhetstrekk.

10. Ferdiggløgg eller lage selv?
– Gløgg er så mye mer enn bare Tomte-gløgg. I Sverige har de et rikt utvalg av ferdig-gløgger, og noen av disse har begynt å komme på Vinmonopolet. Ellers begynner det å bli et godt utvalg av alkoholfrie gløgger i butikkhyllene, og ofte er det produsentene av eplejuice som står bak. Disse kan brukes som de er, eller som et utgangspunkt for egen eksperimentering.
– Ferdiggløgg er vel og bra, men det morsomste er alltid å lage den selv! slår Steffensen fast.

Aldri kobberkjele!

Varmer du gløggen din i feil kjele kan du faktisk bli forgiftet, så dette er viktig å få med seg: Ikke bruk kobberkjele når du skal varme gløgg!
Fordi gløggen har lav pH-verdi, altså er en sur væske, kan den løse opp kobber i kjelen under oppvarming, ifølge Helse-Norge.
Det oppløste kobberet fra kjelen havner i gløggen og du og gjestene dine som drikker gløggen kan bli forgiftet.

Om du skulle være uheldig å bli forgiftet vil du merke symptomene etter kort tid, rundt ti minutter. Selv små mengder kobber kan føre til ubehag som kvalme, oppkast og diaré. Om symptomene er kraftige og langvarige må man kontakte lege.

Publisert: 10.12.2021 kl. 11:46
Oppdatert: 13.12.2021 kl. 11:44


Finn flere artikler:
pear
Vil du lagre favorittoppskriftene dine?
Lag deg en gratis konto
Godt.no eies av Schibsted.
Annonse

Dagens beste tilbud

Godts ukemeny

Siste i Aktuelt

Vet du ikke hva du vil lage?

Prøv middagsruletten

Kast mindre mat.

Bruk det du har

Hvordan var din opplevelse i dag?