Fra eksklusivt og helsebringende til tradisjonsprodukt - slik ble julemarsipanen til

I år fyller julens mest populære godteri, julemarsipanen, 100 år i Norge. Men hvorfor spiser vi flere hundre tonn julemarsipan hver jul?

Julen nærmer seg med all sin nydelige saltmat, søtmat, (sjokolade)penger og (potet)gull. Og like sikkert som at svoren aldri blir helt perfekt på juleribba, er det alltid like koselig å se julemarsipanen dukke opp i butikken før juletider. For mange av oss er dette blant julens høydepunkter.

Marsipan det mest solgte julegodteriet i Norge. Godteriprodusent Nidar selger årlig hele 650 tonn marsipan i løpet av julestria. Det vil si at vi i løpet av tre skarve måneder gomler i oss omlag åtte millioner griser og 1150 kilometer pølser! Men det tok mange hundre år før marsipan ble synonymt med julekos.

Marsipanen kom til Norge på slutten av 1800-tallet, det var nemlig da melisen kom til landet. Og marsipan består som kjent av blant annet mandler og melis. For å finne selve opprinnelsen til den søte mandel- og sukkerblandingen, må man imidlertid langt tilbake i tid. Blandingen dukket opp i Sentral-Asia en gang før Kristus’ fødsel, før den etter hvert kom til Europa på 800-tallet, ifølge mathistorikere.

Til den dag i dag er det store uenigheter om hvor den moderne marsipanen ble til: Noen hevder det hele startet i Venezia, og at marsipan er oppkalt etter byhelgenen San Marco – altså «Marci Panis» (Marcus’ brød). Andre igjen mener marsipan ble til i den tyske byen Lübeck, hvor sultne soldater lagde en blanding av honning og mandler på hellige Marcus’ dag.

Lübeck eller ei – det tok lang tid før marsipan ble til det folkelige godteproduktet det er i dag. På 1600-tallet solgte enkelte europeiske apoteker også godsakene mot smerter og søvnløshet.

– I gamledager ble marsipan ansett som et veldig sunt og helsebringende produkt. Gamle legebøker omtaler marsipan som «hjertesukker», forteller Marthe Schomacker, seniorkommunikasjonsrådgiver i Orkla Confectionary and Snacks Norway.

Få mennesker hadde tilgang til apoteker, og marsipan ble etterhvert et eksklusivt produkt for overklasse og adel.

– Det ble knyttet stor prestisje til marsipan – det var luksus og ferskvare, forteller Bodil Nordjore, fagansvarlig for tradisjonsmatstudiet ved Høgskolen i Telemark.

I middelalderen ble etter hvert marsipanfigurer servert på store og flotte banketter i festhøytider. De store festhøytidene på den tiden var påske, pinse og – nettopp – julen. Sakte men sikkert ble marsipanen det tradisjonsproduktet det er i dag.

I år har Nidar solgt julemarsipanen sin i hele 100 år. Det vil si at deres første julegris snøftet seg ut på markedet allerede i 1915.

– På den tiden ble hver eneste julegris rullet ut for hånd, før de ble påmalt øyne og munn, og fikk knytt på seg en liten sløyfe, forteller Marthe Schomacker i Orkla.

I dag spiser nesten halvparten av den norske befolkningen julegrøt, og 70 prosent av disse har marsipangris som premie til den heldige som finner mandelen.

– Marsipan var og er fremdeles prestisje og status, spesielt når den blir laget på god gammeldags måte før julehøytiden, mener høgskolelektor Bodil Nordjore.

Og hvis du lurer på hvorfor julemarsipanen ofte er formet som en gris, er svaret enkelt:

– Julegrisen er et symbol på feit og god julemat, som nok en gang er et symbol på prestisje og rikdom. Du vet - det skal mye marsipan til for å lage en hel gris, sier høgskolelektor Nordjore.

Perfekt svor eller ei – julegris skal det uansett bli.

Kilder: NRK, ABC Nyheter, Nidar