Landets beste kinesiske restaurant

Du må helt til London hvis du skal finne bedre kinesisk mat enn på Dinner.

Hvis du får lyst på ordentlig god kinesisk mat servert i pene omgivelser finnes det ikke mange alternativer i Oslo. Når jeg får slike lyster ender jeg ofte på en av Londons trendy kinesiske restauranter med strålende mat. Men egentlig burde jeg heller gå på Dinner i Stortingsgata i Oslo.

For en tid tilbake fikk Dinner en ansiktsløftning og minner nå veldig om Londons ikoniske Hakkasan. Det lange rommets dunkle belysning gjør at det fremstår intimt på tross av sin utfordrende planløsning. Det går i sort, dyp beige og mørkegrå nyanser som fremhever den lokkende og litt mystiske atmosfæren. Ved inngangen er det småbord ved de smale vinduene og langs langveggen for de som vil se og bli sett. Mens det lenger inne bak romdelere og halvvegger finnes både romantiske kroker og langbord til firmafesten.

Asiatiske restauranter er kjent for sine komisk lange menyer. Dette er resultatet av en nærmest utrettelig evne til å kombinere fire ulike proteiner med like mange sauser og på mirakuløst vis ende opp med snaut 100 retter. Slik er det ikke på Dinner. Vel og merke er menyen lang med flere fastsatte menyer i tillegg til fire sider med forretter og hovedretter. Med stor variasjon i både smaker og presentasjoner beveger menyen seg fra hummersalat via helstekt havabbor til grillet indrefilet av okse og klassikeren crispy and med pannekaker. Et rikt og spennende utvalg av råvarer.

Maten er også omtrent så velsmakende som menyen lover. Det er en lekenhet over rettene som ofte flørter med andre kulinariske retninger enn de to kinesiske kjøkken som danner fundamentet. Teknikken og håndverket er solid og kokkene behersker godt overgangen fra klassisk kinesisk til det mer moderne. Dette er en av byens travleste restauranter, og selv til lunsj er det få ledige seter. Med så mange gjester kan det nok bli hektisk på kjøkkenet og innimellom syntes jeg at noen av rettene bærer preg av hastverk.

Det er helst i utvalget av dim sum at småglippene kommer frem. Disse forseggjorte porsjonstore fylte og innpakkede smaksbombene som kommer dampede, pannestekt eller friterte er slikt nøyaktig håndverk at det er lett å slurve. Som i min dumpling fylt med malt svinekjøtt, reker og peanøtter. Den har en herlig krydret ettersmak, men er vel tykk i deigen og dermed unødig vrien å tygge.

Derimot er Siu mai, en annen dampet variant fylt med kylling og scampi, mye bedre. Andre steder får den ofte en ubehagelig dominerende rekesmak, med denne har fin harmoni mellom de to hovedingrediensene. De fire dampede dumplinger jeg smaker er milde og velbalanserte hver for seg, men samlet blir det en anelse for monotont.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Utvalget av friterte og stekte dim sum både smaker mer og spiller på et større smaksregister. De er alle gode, men min favoritt er en knasende innbakt krabbeklo fylt med scampi og krabbekjøtt. Den har akkurat nok saltsmak til å minne om havet og balanserer samtidig krabbens sødme.

Måltidets høydepunkt likevel er en rustikk Kam Kon Pot, en jerngryte fylt med lam, okse, kylling, scampi, shitakesopp og kongeøsterssopp i en sterk hvitløksaus med rikelig med chili. Alle de ulike komponentene kommer tydelig frem hver for seg samtidig som sausen binder dem sammen med en søtlig smak som fint hamler opp med chilien. Spesielt lammet og oksekjøttet er fantastisk mørt – på en slik måte som man sjelden opplever utenfor det kinesiske kjøkken.

Dinner er en sexy restaurant, et flott rom som like gjerne kun vært i London og en meny som matcher. Maten er også veldig god, uten at den noen gang blir helt fullkomment. Når det også sniker seg inn litt slurv så ryker tilslutt toppkarakteren. Prisene er i øvre middelsjiktet og forteller også litt om ambisjonsnivået. Et lite utvalg forretter og hovedrett for to nærmer seg fort 1000 kroner. Fullt så fjongt som det beste i utlandet er det ikke; men du verden, for en restaurant det er.

Les flere av våre restaurantanmeldelser her.