Varedeklarasjonen kan lure deg

Lær deg å lese ingrediens- og næringsinnhold på matvarer.

Med det stadig økende fokuset på kosthold og helse, er det mange av oss som leser listen over ingredienser og næringsinnholdet på matvarene i butikken.

Kanskje er du en av dem som leser disse, og skjønner pent lite av hva disse stoffene og betegnelsene egentlig er og står for.

Så hva betyr egentlig det som står der?

Styr unna E- stoffer

Det er fort gjort å bli usikker på hva matproduktene egentlig inneholder, og fellene er mange.

Da er det viktig å holde tunga rett i munnen, og luke ut de verste og best kamuflerte tilsetningsstoffene.

Øvelse gjør mester, og her er noen små tips som kan hjelpe deg på veien.

Mange vil gjerne unngå E-stoffer, men disse kan ofte være vanskelige for folk flest å oppdage fordi produsentene kamuflerer dem godt.

E-stoffer er tilsetningsstoffer som brukes for å bedre og påvirke holdbarhet, konsistens, smak og farge.

Disse vil du kunne gjenkjenne som klassebetegnelsene konserveringsmidler, konsistensmidler, søtstoffer, og fargestoffer på pakken.

Ofte unngår produsentene å skrive E-stoffene med E- nummeret, slik at de blir vanskeligere å finne. Det de gjør er at de skriver opp tilsetningsstoffets kjemiske navn i parentes.

Et godt råd er derfor å se etter klassebetegnelsene, for på den måten å fastslå at det er et E-stoff i produktet.

Dette kan være et eksempel: konserveringsmiddel (natriumbenzoat).

Mye sukker er ikke bra

Sukker finnes i ulike former og varianter, og ikke alle er like bra for deg.

Glukose som er bedre kjent som druesukker, sukrose som er hvitt sukker, laktose som er melkesukkerdekstrose, fruktose, maltose, glukosesirup, melasse, og lønnesirup er alle ulike typer sukker.

Disse er enklere å få øye på, og et godt tips er alltid å velge de varene som ikke inneholder for mye sukker.

Konsentrerte fruktjuicer, honning og brunsukker er bedre alternativer, men sukker er sukker.

Unngå palmeoljer og transfett

Vegetabilsk oljer eller vegetabilsk fett, er en samlebetegnelse som blir brukt for ulike planteoljer i ingredienslisten. Når denne betegnelsen blir brukt, kan du regne med at dette er snakk om palmeolje som ikke er bra for deg.

Brukes derimot sunne oljer fra oliven, raps, jordnøtt, linfrø, solsikke, mais, soya og sesam, bruker produsentene å reklamere med dette.

Palmeolje finnes stort sett i fete industrilagde matvarer som fritert mat, chips og kjeks. Det forekommer også i barnemat, så vær på vakt mot denne betegnelsen.

Etterspørselen globalt er økende etter denne oljen, og bare i 2009 importerte Norge rundt 11 tusen tonn palmeolje.

Vil du unngå transfett, bør du lese ingredienslisten på matvaren og velge vekk produkter som inneholder ”hydrogenerte fett eller oljer” eller ”delvis herdet fett”. Dette kan være transfett.

I dag er de største kildene til industrifremstilt transfett frityrstekte produkter, sause- og suppepulver, industrifremstilte bakervarer, mikropopcorn og kjeks. Men produsentene blir stadig bedre på dette området. Toro faset blant annet ut transfett i 2004, og bruker ikke lenger palmeolje.

Transfett står ikke beskrevet i ingredienslisten i matvarer hvor de finnes naturlig, som i fettholdige melke- og kjøttprodukter.

Både palmeoljer og transfett forhøyer kolesterolet og bidrar til hjerte- og karsykdom.