Til hovedinnhold

Derfor feirer vi pannekakedagen

SISTE MATFEST: Pannekakedagen markerer inngangen til den kristne fastetiden.
Foto: Kristine Ilstad/Det søte liv
SISTE MATFEST: Pannekakedagen markerer inngangen til den kristne fastetiden. Foto: Kristine Ilstad/Det søte liv

Om det er en hedensk feiring av at våren er tilbake eller om det er for å bruke opp egg og melk før fasten er noe usikkert, men i dag er dagen for å spise pannekaker uansett. 


Fastelavnssøndagen ble brukt til å fylle opp magene med boller som bugnet av krem. Bollefesten er det mange forbinder med avsparket til den kristne fastetiden, men det er ikke helt slutt på matfesten.

Det er først onsdagen etter fastelavn, askeonsdag, at karnevalstiden er over og fasten i gang, ifølge Store Norske Leksikon.

Dagen før fasten er det pannekakedagen i Storbritannia først og fremst, som også kalles «Shrove Tuesday». Dagen faller alltid på tirsdagen etter fastelavn, og er tradisjonelt dagen hvor man gikk i kirken og skriftet før man startet fasten, skriver britiske The Telegraph. Derav navnet Shrove, som stammer fra shrive, som betyr syndsforlatelse.

Avisen skriver at pannekaketradisjonen startet enten fordi man skulle bruke opp råvarer som egg og melk før man gikk inn i den 40 dager lange fasteperioden frem til påskeaften. Det kan også være en hedensk feiring av at våren kom, og at de runde, varme kakene symboliserte solen.

I Norge er det mer utbredt å kalle denne tirsdagen for fetetirsdag, og ifølge Store Norske Leksikon så var det dagen man skulle bruke opp meieriprodukter og egg. Selv om man kan lage pannekaker uten egg og melk, som for eksempel i disse bananpannekakene, så inneholder de fleste oppskriftene nettopp disse råvarene.

pear
Vil du lagre favorittoppskriftene dine?
Lag deg en gratis konto
Godt.no eies av Schibsted.
Annonse

Dagens beste tilbud

Godts ukemeny

Siste i Aktuelt

Gi oss tilbakemelding

Hvordan var din opplevelse av Godt.no i dag?