Derfor bør du gi barna riktig mat

Sunn mat kan gi barn høyere IQ og bedre psykisk helse. Mors kosthold, TV-titting og felles måltider påvirker barnas evne til å spise sunt. 

Superduper Sprø Lynet McQueen-gulrøtter, Mega Pega-Paprika og Erta Berta-Erter. Eller bare gulrøtter, paprika og erter.

Barn spiser mer grønt når sunn mat gis morsomme navn. Faktisk spiser de mer om gulrøttene puttes i McDonalds-emballasje også, har forskere nå funnet ut.

Det finnes egne kokebøker om hvordan man kan kamuflere grønnsaker i maten, og nye matprodukter lover at de inneholder grønnsaker uten å smake slik.

Da forskere ved Colombia University ga skolebarn valget mellom en sjokoladekjeks med navnet Kikert sjokoladekjeks og Sjokoladekjeks, valgte de fleste barna i forsøket kjeksen uten kikert i navnet. Selv om de i en tidligere test ikke hadde kjent forskjell på smaken på de to kjeksene.

Grønnsaker gir rett og slett mange barn dårlige assosiasjoner, og norske barn spiser bare halvparten av den anbefalte dagsdosen med frukt og grønt.

Hvorfor er det slik? Er det foreldrenes skyld? Svaret er både ja og nei.

Stadig mer tyder på at gener spiller en viktig rolle i barns matvaner. Aversjonen mot å prøve ny mat handler om barnets personlighet, tror forskere ved University of North Carolina; er du en utforsker eller ikke.

Opptil 80 prosent av barn kan dessuten være bittersensitive, ifølge studier ved Monell Chemical Senses Center i Philadelphia. Forskerne har funnet at barn har over 10000 smaksløker, mens vi voksne bare har 3000. Med andre ord: Barn kjenner smaken av all mat bedre enn voksne - også grønnsaker.

Det betyr imidlertid ikke at barn ikke kan lære seg å like bitre og nye smaker. Her har foreldre et stort ansvar, som starter fra barnet er i magen.

- Allerede før vi er født, kan vi kjenne smaker. Smak fra mors diett under svangerskapet overføres via fostervannet, sier Marit Rødbotten, senior sensoriker ved matforskningsinstituttet Nofima. Maten mor spiser mens hun er gravid, gir grunnlag for hva barnet vil like senere.

- Det er også vist at morsmelk inneholder komponenter som gjenspeiler den maten mor spiser i ammetiden. Dermed påvirkes barn av maten mor spiser under svangerskapet og i ammeperioden, og har altså ikke de samme forutsetninger for å like den maten de blir servert, sier Rødbotten.

Mødre som spiser mye junk food når de er gravide kan faktisk få junk food-avhengige barn. Hvis mor spiser mye sukker og fett, kan det dannes baner i hjernen hos fosteret som gjør at barnet senere får en høyere toleranse for slik mat, ifølge en ny studie fra The University of Adelaide i Australia.

Tidlig usunt kosthold, inkludert mors matinntak i svangerskapet, kan være skadelig både for barns fysiske og psykiske helse. Det er knyttet til risiko for senere hjerteproblemer eller diabetes, men også symptomer på depresjon og angst.

- Små barn som blir utsatt for usunn kost med mye sukker og fett har mer atferdsvansker og økt fare for aggresjon, uoppmerksomhet og impulsivitet, sier Eivind Ystrøm ved Folkehelseinstituttet (FHI), forsker og medforfatter i en fersk norsk studie basert på informasjon fra over 23 000 mødre i Mor- og barnundersøkelsen.

Fullkorn, fisk, melk, frukt og grønt. Sunn mat er smart.

Barn som fikk sunn mat fra de var seks måneder til de var åtte år hadde litt høyere IQ enn barn som spiser mye junk, antyder en tidligere studie fra University of Adelaide i Australia.

Selv om barn lærte seg å like smaken av søtt da de suttet på mors pupp, betyr det ikke at de må foretrekke sjokolade på brødskiven når de er sju år. Høgskolelektor Karen Lassen ved Høgskolen i Vestfold sier det er viktig at barn får smake på forskjellig mat så tidlig som mulig.

- Dersom de ikke liker den nye maten ved første forsøk, prøver vi igjen. Det er først etter 12-15 forsøk tiden er inne til å vurdere om barnet faktisk ikke liker maten, eller om det bare er ute etter oppmerksomhet av typen «men, hva vil du ha da?»

Og her er forskerne enig. For at barn skal spise sunt, må de tilbys sunn mat regelmessig. De voksne bør spise sammen med barna, og foreldre må ikke gi opp.

Etter hvert vil poden hive inn på både salat og kål. Forhåpentligvis.

Barneeffekten:

• TV-måltider er blitt koblet til overvekt hos barn. TV-titting øker også barns forbruk av sukkerholdig drikke. For hver ekstra time foran TV-en øker risikoen for forbruk med 50 prosent, viser nye funn fra Göteborgs Universitet.
  
• Å spise felles måltid en til to ganger i uken, øker barns inntak av frukt og grønt viser en studie fra University of Leeds.
  
• Studier ved Temples Center of Obesity Research i USA fant at når barna fikk duppe brokkolikvasten i litt ranchdressing økte konsumet med 80 prosent hos barn med bittersensitivitet.
  
• En undersøkelse fra Stanford University i California viser at førskolebarn foretrekker sunn mat dersom den har McDonalds logo på.
  
• En amerikansk gjennomgang av 70 ADHD-studier på PubMed antyder at sunn kost kan dempe ADHD hos barn. Barna anbefales mindre mettet fett, mer proteiner fra fettfattig fisk, meieriprodukter, mye grønt og frukt og fullkornprodukter. Behovet for mer forskning understrekes.
  
• Forskere fra USA og Israel har kartlagt (på mus) og vist hvordan luktopplevelser i livmoren rent fysisk preges inn i fosterets hjerne, ifølge University of Colorado.
  
• Ikke mas, tving eller bruk mat som belønning, men spis sammen med barna dine og vis at sunn mat er godt. Ikke glem å la barn se, lukte, smake og kjenne på maten. Gjentatte ganger, sier matforsker Siril Alm i Nofima.
  
• Vestlig mat gir barn en ensformig og mangelfull tarmflora, noe som gjør oss sårbare for allergi, sykdom og overvekt, antyder en amerikansk undersøkelse gjengitt i forskningstidsskriftet PNAS.
  
• Fast food mer enn tre ganger i uken kobles til eksem, astma og allergi, ifølge The International Study of Asthma and Allergies in Childhood som omfatter 100 land og to millioner barn.
  
• Norske ernæringsmyndigheter anbefaler fisk to-tre ganger i uken og fem porsjoner frukt, bær og grønnsaker daglig.