Slik kan fetaost brukes til mer enn i salat

Fetaosten er så uendelig mye mer enn fyll i salaten, mener greskfødte Fedon Lindberg. Den kan nemlig brukes til alt.

Da Fedon Lindberg kom til Norge i 1986, var smaken av fetaost noe av det han savnet mest fra sitt tidligere liv.

I Norge var det ikke mulig å få tak i feta. Da ble jeg bevisst hvor stod betydning den hadde for meg.

I dag erkjenner legen, ernæringseksperten og matentusiasten Fedon Lindberg at det er tre ingredienser han ikke kan klare seg uten: Olivenolje, tomater og fetaost.

- Jeg har fått det inn med morsmelken. Feta hører nemlig hjemme til alle måltider i Hellas.

Fra omelett til pai - klikk her for alle våre oppskrifter med fetaost.

I Norge er vi mest vant med fetaost i salaten. I Hellas er anvendelsesområdet større. Så har også grekerne det største osteforbruket i verden.

- Det er veldig vanlig å bruke fetaost som ingrediens i andre retter. Vi bruker den i gryteretter og ikke minst i paier. Den brukes i pasta, i sauser, den kan serveres med reker og scampi og kjøtt. Du kan mose den med yoghurt til en dipp, eller du kan tilsette urter og krydder. Alle har sine favoritter.

- Men ikke alle grekere spiser fetaost rå. Noen vil bare ha den stekt. Min mor var en av dem.

- Hva?!

- Hun ville ikke en gang ta på den! Men hun spiste osten når hun fikk den som en del av andre retter.

Selv spiser Lindberg, spesialist i indremedisin, fetaost ofte tre ganger i uken. Gjerne som ingrediens i grønnsakretter.

- Men er det sunt å spise fetaost?

- Det er både godt og sunt. Ost har hatt et ufortjent dårlig rykte, i dag er bildet mer nyansert. Mettet fett øker ikke risikoen for hjerteproblemer, men reduserer den heller ikke. Det er absolutt lov å spise fetaost, men alt handler om balanse. Det eneste uheldige med fetaosten, og oster generelt, er saltet. Etter brød er ost den største saltkilden i kostholdet vårt. Har man høyt blodtrykk, men likevel ønsker å spise feta, kan man redusere saltinnholdet ved å legge osten enten i melk, eller i kokt, avkjølt vann over natten.

På slutten av 80-tallet begynte Tine å produsere fetaost fordi Norge hadde overskudd av geitemelk. Det smakte ikke godt, ifølge Lindberg.

- Osten hadde en sandaktig konsistens med kraftig geitesmak. I Hellas lages fetaost av minimum 70 prosent sauemelk, noen ganger opp til 100 prosent. Den gangen spurte jeg hvorfor den norske osten var laget av ren geitemelk. Jeg fikk til svar at Norge hadde definert geit som et melkeproduserende dyr, og sau som kjøttproduserende. Det var både rart og nytt for meg.

Visste du at ...

Strenge regler

Fetaost må inneholde minimum 70 prosent sauemelk, og maksimum 30 prosent geitemelk. Strenge EU-regler gjør at ost som ikke lages på dette viset, slik som den populære danske hvite osten som er laget på kumelk, ikke lenger kan kalles fetaost. Osten skal tradisjonelt lagres kjølig i myselake i tretønner i minimum to måneder.

Krydret fetaostmos (Tyrosalata)

En av standardrettene du alltid finner på et gresk mezé-bord.

Til 8 porsjoner:

500 g gresk fetaost

1 ¼ dl tykk gresk yoghurt (evt. avrent naturell yoghurt eller kesam)

1 ¼ - 1 ¾ dl extra virgin olivenolje

2 ts kaldpresset linfrøolje (ekstra omega 3, kan sløyfes)

2 ts tørket oregano

1 ts finmalt pepper, mer eller mindre etter smak

2-3 ss nypresset sitronsaft

1. Smuldre fetaosten. Mos den i en kjøkkenmaskin sammen med yoghurten til den er glatt.

2. Ha i olivenolje, linfrøolje, oregano og pepper, og fortsett å mose blandingen til den blir helt myk og smørbar. La mosen stå i en bolle i kjøleskapet i minst 1 time.

3. Smak til med sitronsaft like før servering.