Søstrene Gry (59) og Ane (50) vil du skal putte brunost i hamburgeren

Hvem skulle tru at brunost passer i scampi-risotto og i burgeren? Ane og Gry Nordvik laget 98 oppskrifter med brunost til sin nye bok.

Brunost: Osten som folk pakker med i bagasjen når de skal reise til utlandet, osten man gir til kjendiser når de kommer til Norge, så de kan smake og rynke på nesen til alles forbannelse og forlystelse – osten som egentlig ikke er en ost (ekstern lenke).

Brunosten er noe «alle» har et forhold til her i landet: Enten man har det på brødskiven, på vaflene, som smakstilsetning i en saus – eller at man rett og slett ikke takler smaken.

Det innså søstrene Gry Nordvik Karlsen (59) og Ane Nordvik Hasselberg (50) da de skulle skrive oppfølgeren til kokeboken «Takkemat» som solgte i 17.000 eksemplarer, ifølge søstrene.

– Vi innså at folk er interesserte i tradisjonsmat med en vri, og tenkte «hva er det alle har i kjøleskapet?». Og svaret var brunost.

Selv om mysost er nevnt i litteratur allerede på 1600-tallet, hadde den fete brunosten – slik vi kjenner den i dag – visstnok sitt fremspring på midten av 1800-tallet. En som ofte trekkes frem, er Anne Haav fra Nord-Fron. Hun tilsatte fløte i mysen, og senere også geitemelk. Dette var opphavet til Gudbrandsdalsosten.

Nå sitter Gry og Ane på en kafé i Oslo, etter å ha vært innom både «God Morgen Norge» og forlaget sitt i Oslo. For noen uker siden ga de nemlig ut kokeboken «Brunost – Fra farmors lefser til fjelltaco og brunostkarameller».

– Det er så norsk. Alle har et forhold til det: Enten så elsker du det, eller så elsker du det ikke.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Søstrene vokste opp i Bodø, de i overetasjen og bestemoren i underetasjen. Mye av inspirasjonen og matgleden har de fått av henne.

– Vi gikk ofte ned til henne og lagde mat. Hun var utrolig flink til å ta vare på tørt brød og rester, og å lage mat av det istedenfor å la det gå til spille, sier Gry.

– I tillegg er det ikke 7-Eleven på landet, der vi bodde senere. Så hvis du ville ha noe godt, så måtte du lage det selv, sier Ane.

Møsbrømlefsa fra Valnesfjord var en av barndomsfavorittene.

– Alle som har vært i Salten og smakt det, glemmer det aldri, sier Ane.

Enn så lenge spiser gjennomsnittsnordmannen brunost hele 81 ganger i året, og det er det nest mest spiste pålegget i Norge – kun slått av gulosten. Men trenden er fallende, ifølge John Spilling, seniorkonsulent for Ipsos MMI.

– Brunost spises veldig mye av eldre folk, og langt mindre av folk under 40 år. Så det er dystre utsikter, siden det er et såpass alderstynget markedssegment, sier Spilling.

Søstrene tror brunosten kan få et comeback - også blant yngre - og viser til at en brun geitost ble kåret til årets produkt under Trøndersk matfestival, og at en brun geitost fra Tinn kom på delt andreplass under oste-VM i fjor.

– Vi viser også i boken at brunost kan brukes til mye mer enn pålegg, sier Ane.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Under bokarbeidet utviklet søstrene intet mindre enn 98 nye oppskrifter med brunost – deriblant burger med brunost (du finner oppskriften lenger ned i saken), risotto med scampi og brun geitost og fritert brunost.

– Siden jeg har drevet en matblogg i ti år, er jeg vant til å finne på nye oppskrifter, og Ane hadde erfaring fra utvikling av bøker. Men det var en utfordring å gjøre noe så vanlig til noe nytt. Så kollegene våre har fått smake mye brunost, ler Gry.

Ikke alt funker like bra. Sjokolade og brunost ble to smaker som dominerte hverandre, og brunostmarsipan var ingen vinner.

– Gry utfordret meg til å ha raspet brunost med det rå kjøttet i en burger, og det føltes så feil. Men det var så godt! sier Ane.

– Og det er klart vi ble litt lei av brunost en stund. Men nå er vi brunostfrelste, sier Gry.

– Har dere pleid å ta med dere brunost på ferie?

– Vi må kanskje det nå.